hits

Slipt tigerøye

Sist jeg var i gang og slipte stein så slipte jeg en oval stein til en ring. Jeg begynnte da på en firkantet også til en annen innfatning jeg fikk i posten samtidig. Fikke ånden over meg i kveld og fant ut jeg måtte gjøre den ferdig :)

Jeg liker kanskje best å slipe steiner jeg har funnet selv men denne gangen valgte jeg tigerøye.

Ble vel egentlig ganske fornøyd med resultatet ☺

Slipte tigerøye til og sette i ring.

I går fikk jeg noen ring-innfatninger i posten. Bl.a. noen slike.

På kvelden fikk jeg ånden over meg og måtte prøve å slipe en stein. Har ikke slipt slike små ovale steiner før og tenker det kan bli litt utfordrende å få den eksakt riktige fasongen.

Valgte en tigerøye stein fra noen små trommlede steiner jeg kjøpte i sommer.

Tigerøye er blitt til ved at mineralet krokidolitt, eller blå asbest, er blitt utsatt for silisiumholdig vanntilsig/grunnvann, som har resultert i en forkisling av fibrene og mineralet er blitt omdannet til kvarts der den opprinnelige fibrige strukturen er beholdt og fortsatt synlig. Denne geologiske prosessen blir kalt pseudomotfose. I utgangspunktet ender en opp med blått falkeøye. Hvis det har vært innblanding av jernoksid i denne prosessen, får man den gyllenbrune varianten Tigerøy

Når man skal lage en slik cabochonslipt stein så er det viktig og hele tiden holde den i bevegelse og har litt føling med hvordan fasongen på steinen føles mellom fingrene. Har prøvd å slipe med doppepinne men vanskeligere å kjenne hva man holder på med.

En doppepinne kan f.eks se slik ut

Eller en trepinne der man fester steinen med doppelakk..nærmest som en slags hard voks.

Her grovsliper jeg steinen til jeg har en tilnærmet riktig fasong.


Sjekker passform etter grovslipingen.


Etter grovslipingen går jeg videre med en 800 korning skive for og komme ned mot eksakt størrelse og jevne ut ujevnheter. Deretter bruker jeg en 3000  korning skive for å fjerne slipe merker. Er av og til innom en 1200 skive også. Alt ettersom hvordan steinen er etter 800 skive.

Etter siste runde på slipe maskinen med 3000 skive så passer steinen inn i ringen. Tigerøye er forholdsvis lett og få blank og før polering så er den allerede ganske blank i overflaten.

Etter en runde på poleringsskive med ceriumoksid så er steinen blitt blank og fin.

Legg merke til at steinen ser ulik ut på disse to bildene. Det kommer av "katteøye-effekten" eller chatoyans effekten som kommer til syne når lyset treffer steinen i forskjellige vinkler.

Med den ferdige steinen satt inn i ringen ser den slik ut.

På søndag var det stein på agendaen :p

Da jeg våknet i går var det første jeg tenkte på..stein! .. hmmm..begynner og bli litt gale då. ...

Jaja..fikk lyst å se om jeg fant flere steiner som jeg laget dette smykket av

Guttungen ville ikke bli med for han skulle til en kompis. Bra at han ikke er helt fullstendig steingal 😆

Vi andre dro avgårde. .. Nå ble ikke denne steinjakten kombinert med mosjon og naturopplevelser...kjørte kort fortalt til en parkeringsplass nedenfor Utslettefjellet på Stord.

Så var det til å surre rundt med nesa i bakken...det kom folk forbi som skulle ta turen opp på toppen..og de trodde sikkert jeg hadde mista noe på bakken det 😛 .. hadde de spurt kunne jeg for så vidt sagt at jeg hadde mista vettet og var steingal.... men de spurte heldigvis ikke 😊

Hadde nok sikkert nylig vært andre steingalne folk der for det var ferske groper etter steiner der.

Selv om vi har vært her flere ganger før så oppdager man stadig nye steiner.

Noen er for store til å ta med og passer vel best der de ligger som små fargeklatter.

Mørk jaspis herfra har jeg en del av så lot de være. Men plukket med noen jaspissteiner med klar rødfarge.

Utslettefjellformasjonen består av konglomerat. Opphavet til dette er dannet for mange millioner år siden da området lå i tropene, ved kysten av et grunn hav. Det er blitt konkludert med at områret en gang har vært et riftbasseng. Altså et område der jordskorpen har vært tynn og har sunket sammen grunnet smelting fra undersiden i et vulkansk område. Konglomeratet er definert som kvartsitt og granitt Konglomerat fra epoken ved slutten av ordovicium og tidlig silur. (Ifg.Norges geologiske undersøkelser)

På denne tiden var det mye liv i sjøen og man skal kunne finne fossiler fra denne tiden litt nord øst for denne parkeringsplassen, ved Dalskardsvatnet og litt i sør vest ved Vikanes vågen.

Nå fant vi ikke slik mahognyfarget jaspis med "epidot konglomerat" men fant en stein med rødbrun kvartsitt i grønt konglomerat med en liten jaspis i. Blir sikkert fin å slipe 😊

Fant flere slike brekskje konglomerat steiner. De er litt artige med flere steintyper sementere sammen av sedimenter som er grønnfarge av epidot.

Er litt artig med slike steiner som inneholder oppknust material fra forskjellige bergarter og steiner. Det blir kalt Polymikt konglomerat. Dvs. Konglomerat som inneholder forskjellige typer stein. Konglomerat som inneholder oppknust stein kalles breksje konglomerat. Konglomeratet i Sagvåg kan inneholde både slik oppknust masse og runde boller av rullestein. De er gjerne presset ovale under det kolossale presset de en gang har vært utsatt for.

Tok med et par litt større steiner også.

Denne inneholder litt forskjellig. Kvartsitt, grønn granitt, grønnstein, jaspis..mm som er støpt sammen med sedimenter og årer med epidot. 

Dette konglomeratet minner litt om noe av konglomeratet som blir brutt ut på Værlandet i Sogn og Fjordane. Det blir brukt til diversen formål som f.eks. benkeplater, vinduskarmer m.m.

Når en kjører gjennom Sagvåg så er det et hus der med hagemøbler i polert konglomerat. Jeg blir nødt å stoppe en dag, banke på og spørre om de er laget av konglomerat fra Sagvåg ☺

Jeg skrev innledningsvis at dette var en tur uten mosjon og naturopplevelser. Det ble litt feil for naturopplevelser kan man ha om man ikke strever seg til toppen av et fjell eller går lange turer. Det kan være nok å plukke opp en stein og studere den litt nærmere. Noen kan fortelle en lang historie om jordens tilblivelse slik vi kjenner den i dag. 

 

I går og i dag

I går var det en litt sånn daff dag. Puslete litt på inne

Måtte jo se og få slipt ferdig steinen jeg begynnte på. Resultatet ble ikke så aller værst. 

Det røde er jaspis.  Det grønne regnet jeg også med var jaspis men var en som mente det var epidot. Jeg er ikke sikker men de steinene jeg har sett med slik kombinasjon så har epidoten virket mer kornig.

Jaspisen er som kvarts i hovedsak bygd opp av silisium. I tillegg inneholder den hematitt. Ved tilgang på oksygen så ruster det og man får rødfargen. 

Når denne steinen ble til så var ikke oksygen noen selvfølge. Det var smått med oksygen i atmosfæren og havet var også oksygenfattig. Da som også i våre dager fantes det bakterier som ved fotosyntese produserte oksygen. Det var cyanobakterier som var ekstremt hardføre og de kunne leve nær varme undersjøiske kilder. De produserte oksygen. Hematitt/jern som hadde inngått forbindelse med det silisiumsrike havvannet oksiderte/rustet nærmest umiddelbart. Dette sedimenter fikk da rødfargen som er i jaspisen.

Det er en teori om at en kan lese årstidene eller forskjellige klimatiske perioder i båndede jernformasjoner. Alt etter som disse bakteriene produserte oksygen eller ikke.

I steinen jeg slipte kan en se noe slik hematitt. Det er de stålgrå flekkene.

Jeg prøvde også og slipe noen av de steinene jeg fant tidligere. 

Det ble desverre ikke særlig vellykket. Steinen brakk opp langs sprekker i steinen og bitene ble veldig små.

--------------------------------

I dag var det jo farsdag...og da får jeg lov å bestemme alt..nesten 😛  Så da var det alle mann alle ut på tur ☺ Solen skinnte og perfekt dag for stein leting 😆

Jeg ville jo tilbake til Åreiddalen og se etter flere av rhyolittsteinene med jaspis. Ønsket å finne noen uten sprekker. 

Fant et par som kanskje er brukbare til sliping..hvis ikke så er de jo fine som de er ☺

Nå er jeg jo ikke 100% sikker på at dette er rhyolitt. 

For et par månder siden hadde ungene besøk av arkeolog og flintsmed Morten Kutchera på skolen. Han er vel kanskje den fremste flintsmeden i Europa og god kjennskap til bl.a rhyolitt som var en av bergartene steinaldermenneskene brukte til redskaper.  Guttungen og han fikk fin kontakt. Han har han på Facebook og har spurt han om denne steinen og sendt bilder av den. Jeg vet ikke helt om de kom frem til noe eksakt. Er nok vanskelig å bedømme en stein kun ut i fra bilder.

 

Guttungen var litt småsur en stund i dag fordi han ikke fant noen fine steiner. Men på vei tilbake til bilen fant han en flott stein på en god kilo med jaspis og dagen var reddet.😊 

 I utgangspunktet en båndet jaspis men på et tidspunkt har berget blitt utsatt for voldsomme krefter og den har brukket opp. Sprekkene har etter det blitt fyllt opp med hvit kvarts. 

Jeg får satse på at jeg får en bit av den til å slipe ☺

Ellers fant vi alle noen mindre slike jaspis steiner. Så fikk drasse med litt hjem i sekken 😛

Vel hjemme så ble det kakespising og noen omganger UNO😊

Slipt Jaspis

Fikk plutselig ånden over meg i dag og fant ut jeg skulle slipe en stein. Rotet i noen steiner jeg fant for litt over en uke siden og fant et par som jeg var litt spent på der.

Den ene er en mørk jaspis funnet i Sagvåg på Stord. 

Kuttet bort en snei på baksiden av denne men fant ut at den kunne jo bli fin.

Den ble ganske stilig. Mahogny farget jaspis  hvor jeg også beholdt konglomeratet jaspisen har vært "støpt inn i". Jeg tror det er serpentin/serpentinitt.

Den andre delen av steinen som jeg egentlig hadde tenkt å slipe la jeg til side til en annen gang.

For nå ble jeg mer interessert i denne. 

Tørr så ser den ikke alverden ut men våt så kommer fargene bedre frem.

Jeg slipte litt prøvende på ene enden og ble straks i fyr og flamme 😛 

Kuttet av et hjørne her og endte opp med en veldig spennende stein.

Her har jeg bare grovslipt de "uryddige" kantene.

Det er utrolig hva naturen klarer å koke i hop av ingredienser og få til 😊 Nå er vel kanskje ikke hele steinen slik men det skjuler seg sikkert mer fint i den 😊

Får se om jeg ikke får slipt denne ferdig i morgen 😊

Et par dager med stein på programmet

Har hatt et par dager nå som det har gått i stein.

På fredag var vi hos Johannes i Sveio som har den rene fluoritt gruven på eiendommen sin. Guttungen har mast i et år og to om jeg ikke kunne høre med han om vi kunne se etter stein der men det har liksom ikke blitt noe av. Så fikk jeg melding fra en i Haugaland Geologiforening med spørsmål om jeg hadde lyst å bli ned å kikke etter fluoritt der. Han hadde avtalt med Johannes  som forøvrig også er med i Geologiforeningen.

Det hadde regnet litt og de våte steinene skinne mot oss i lilla nyanser. Vi rotet rundt der og fikk plukket med oss litt forskjellige steiner. Noen til å slipe og noen med fine krystaller.

Denne var litt artig med små pyramideformede krystaller oppå hver krystall

I går var vi en tur til Bømlo. Nærmere bestemt Åreiddalen. Var der for noen måneder siden for å finne igjen en stein jeg husket fra barndommen av. Skrev litt om det her.

Denne gangen hadde vi litt bedre tid og gikk oppover Furefjellet. Furefjellet er en topp som ligger litt i "skygen av" Siggjo på andre siden av Åreiddalen. På Siggjo ligger rhyolitt bruddet fra steinalderen. Oppover Furefjellet er det også mye rhyolitt. Om steinaldermenneskene tok ut rhyolitt her er vel ikke kjent. Pilspisser av Siggjo-rhyolitt var derimot ettertraktet og er funnet flere steder i Norge.  Steinaldermenneskene har byttet til seg rhyolitt fra Siggjo selv om de kunne ha vel så gode råstoff i sitt eget nærområde. Så de har kanskje vært ekstremt kvalitetsbevisste eller det kan også være mulig at pilspisser fra f.eks Siggjo ble tillagt en større overtroisk rituell verdi og kraft.

Det vi kikket mest etter var jaspis. Steinen som ligger ved foten av fjellet måtte jo ha kommet fra et sted. Og steiner med jaspis det fant vi. Flere forskjellige typer og et par steiner med båndet jaspis ganske like steiner som vi har funnet på Utslettefjellet på Stord.

En kilos stein med båndet jaspis 

Prøved å slipe en liten slik stein i dag og den ble jo litt spesiell ☺

 

Vi fant også rhyolitt som var farget rød av jernoksid og med innesluttninger av gråblå mikrokrystallinsk kvarts. Har funnet ut at det kan være en såkalt "silicified rhyolite"  har sendt melding til en geofysiker fra USA og spurt litt om dette ☺

Silisifisering er når silisium holdig vann trenge inn og det blir dannet kvarts. Forsteinet tre blir til på denne måten og også steinen tigerøye som i utgangspunktet er en type asbest.

Overflaten på noen av disse steinene er belagt med ørsmå kvarts korn og nærbilde av disse ser nesten ut som en stjernetåke 

Reknogosering i Fitjarfjellet

Har en stund tenkt på og ta en tur opp på et av fjellene på Fitjarsiden av Stord. Der finnes det rosa turmalin. Det skal være Norges eneste kjente forekomst av dette mineralet.

For en del år siden ble det satset litt for å utvinne detre mineralet for salg til samlere. Vet ikke helt hvordan det gikk.

http://www.nags.net/Mineralsymposium/2000/Raunholm%20&%20Bjugn%20%282000%29.pdf

De som er kjent med fjellet her mener det fort kan bli en tøff tur da det er så bløtt og vått nå. Turen går med stigning fra 30 til 590 m så tenkte det orker jeg ikke.

Derfor tenkte jeg og ta turen fra en annen retning. Fitjar har en vindmøllepark og i den forbindelse så er det laget mye veier oppi fjellet der. Veien opp til nesten 400moh er åpnet for normal ferdsel. 

I går kjørte vi en tur opp dit for å se.

Veien endte ved en parkeringsplass. Veien videre innover fjellet var stengt med bom så en må ta beina fatt det siste stykket. 

Totalt kan de vel bli 7-8 km hver vei så med tanke på et trøblete kne får jeg vel kanskje se det litt an. 

På vei hjem igjen så stoppet vi på parkeringsplassen der turløypen opp til Utslettefjellet i Sagvåg starter. Guttungen var i steinmodus så kunne jo ikke dra tomhendt hjem😛

Etter et par minutt hadde han "snuset" seg frem til et par fargesterke jaspis steiner.

Blir sikkert fine å slipe men spørs vel om de ikke går i samlingen hans som de er😊

Han fant også en litt merkelig sort stein. Steinkull utbrøt han...den er nok for tung til det og man finner ikke naturlig forekomst av det her i traktene. Jeg er ikke sikker på hva det er men den ser ut til å kløves i kun en retning og den virker ganske sprø. En kunne nesten tro det var et fragment/en skive fra en sort turmalinkrystall men i såfall vil denne ha kommet fra en gigantisk stor krystall.

Jeg får vaske den skikkelig og undersøke den litt nærmere😊

Sorte turmalin krystaller.

Fant noen mørkere jaspis steiner også.

Den ene med gule årer i. Blir artig å se hvordan den blir slipt.

Tur til Hovdavika ved Bømlafjorden

På søndag gikk vi en tur til Hovdavika i Sveio. Ikke så lange turen men en grei liten rusletur for å lufte hunden og for å se litt etter stein.

Som så mange andre steder på strekning fra Haugesund og inn forbi Bømlo så finner en rombeporfyr som isen har ført med seg fra Oslofeltet. Her har isen blitt skyll i land og blitt knust opp når stormen har stått inn fra Slettå.

I Hovdavika står der rester av et gammelt naust. 

Naustet er murt opp under en fjell hidler der store utraste blokker er benyttet til deler av veggene.

Utenfor er det "planert" med store flate blokker for å forenkle utsetting/ilandsetting av båter.

 

Dønninger slår uavbrutt inn i Hovdavuka

Alikevell har denne kinesiske ølflaske stått imot naturkreftene

Tsingtao er det største bryggeriet i Kina men om denne flasken har drevet helt fra Kina spørs jo..

Ved Hovdavika kan en se hvordan elementene har formet berget. Her finnes noen mindre jettegryter

Denne 30 -40 cm bred med en halv meter vann i.

Denne er noe større og ca en meter dyp. Bølgene jobber stadig med denne.
 

 

Litt om bilen min..

Bil? ..skulle dreie seg om stein her....men bilen min har på et vis litt med stein å gjøre...ikke om hvilke typer malm den er laget av..men at den høres ut som en steinknuser. Jeg fikk en forferdelig lyd i motoren.

Som en doktor med en alvorlig og litt bekymret mine gikk jeg i gang med å lytte meg frem til hva som feilet pasienten. Jeg kunne raskt konstatere at det bare var lageret til den remdrevne kjøleviften som var gåent.

Jeg tenkte det har de kanskje på Biltema..men nei...Bilextra... nei... ringte Meca ..joda men den solgte bare komplett. Hææææ. . Komplett? ?  Kan ikke stemme sa jeg..den består jo av flere komponenter...jeg mener... om f eks hjullageret er gåent må en jo ikke kjøpe komplett hjul med felg, dekk og full pakke..men nei.. bare komplett. Jeg takket nei og sjekket på nettet etter andre forhandlere av bildeler. 

Ringte Autodoc ..et oslonummer. ..men hun i andre enden skjønte ikke stort norsk..noen andre skulle ringe meg opp. De hadde delen jeg hadde behov for.....billig 250kr pluss 220kr i "fast frakt" ...men om delen befant seg i Norge? ...neida..måtte få den fra Tyskland...ville ha den om 1- 2 uker...takket pent neitakk.

Jeg tenkte.. får bite i det surr eple å ringe Møller bil. .. så igjenom samme leksa med at den viften bare ble solgt komplett...jeg forklarte omstendigheter at det ikke var snakk om den elektriske men den mekaniske viften...ååhh..ja den ..ja den hadde de...plastikken altså....nei ikke plastikken det er lageret jeg har behov for.. vent litt så skal du få delenummeret....jeg leste opp delenummeret og fikk et ahhh.. ja foringen?  ..kall det hva du vil men det er et litt spesieølt kule eller rullelager... ja men det hadde de jo ikke inne... det måtte bestilles. Jeg spurte på pris.. jo 938kr (sikkert pluss moms) ..Det var en stiv pris...ja men det var jo orginal deler da.. kunne ha det om et par dager.  Leveringstid og så kjøre vraket mitt til Haugesund...takket nei jeg.

Sjekket på ebay...som nevnt tidligere så handler jeg mye av det jeg har behov for der. Fant lageret i en butikk i England. Bestillte det på mandag og hadde det i posten i går. Et par dager lengre å vente men til en hyggeligere pris. Ca 250 kr og 60-70 kr i frakt.

Dette var også en orginal del. Så hvorfor må tingen koste 4 ganger så mye i Norge som i England....jo..grådige merkeverksteder.

Det er høst og det regner...

... men innimellom er det opphold. Da kan man komme over en "høstjuvel" som dette  ☺

På tur til noen gamle feltspat brudd.

På søndag gikk vi tur til noen gamle feltspat brudd her i Sveio.

Det er noen gamle brudd fra slutten av 1800 tallet. Her skal kan en kunne være heldig og finne fine granatlrystaller. Viste ikke helt sikkert hvor disse bruddene lå men ved hjelp av kart med flyfoto på nett så var det jo ganske enkelt å finne lokalitetene i form av menneskeskapte steinrøyser ☺

Målt på kartet i luftlinje så var det bare en liten rusletur. Først et stykke på en grusvei og så en rundtur på 1,5km ..sånn ca..En fin liten søndagstur.. sikkert noen fine stier der også 😊

Men det er jo oftest slik at slike flyfoto ikke helt gjengir virkeligheten. Området med sine utallige koller av pegmatittårer og granitt var som en hel fjellheim i miniatyr. Eller kystlynghei som slikt terreng blir kalt. Turen ble minst dobbelt så lang 😛

Turen gikk i sikksakk mellom myrhull og opp og ned av ulendte bergknauser og med en hund som ga utrykk for å vite akkurat hvor vi skulle men som oftest dro i feil retning. Han hadde nok sin egen agenda..det var sauer i området og han var vel mer opptatt av "snikjakt" på disse ulldottene en på stein.

Unerveis kom vi over noen steder med sort turmalin.

En 15 - 20 cm lang krystall begrodd med lav.

Kom også over noen i kvarts. Prøvde litt å få løs en men for hardt å meisle i uten å ødelegge turmalin krystallen,  så lot det være.

Det første bruddet vi gikk til lå nede ved sjøen og etter en hvil og en kopp kaffe i varm høstsol var det på tide og se hva stedet hadde å tilby.

Var "granat material" her

Fant bare noen små krystaller på noen få millimeter.

Fant en stein med en salig blanding av feltspat,  kvarts og "granat korn" som jeg tok med hjem. Blir kanskje fin å slipe☺

Var en del glimmer der ( muskovitt)

 

Vi fant ikke noe spesielt i de andre bruddene heller så vendte nesa hjemmover.

På vei hjemmiver langs grusveien kom vi over denne karen..eller damen som benyttet søndagen til å ligge å sole seg i høstsolens svinnende varme.

 

Lenge siden sist jeg skrev noe her nå...

.. men har ikke vært stiller på steinfronten for det om ☺

På mandag var vi på medlemsmøte i Haugaland Geologiforening. Temaet for møtet var salg og bytte av stein og mineraler.

Guttungen fikk kjøpt seg noe stein men de fleste fikk han. Tror "gamlegutta" syns det var litt stas med barn med interesse for stein og ville gjerne bidra til samlingen hans☺

En rød kvarts og en dobbeltterminert ametyst

Steiner som er "limt" sammen av kvartsnåler

 

Stuffen som vakte hans største interesse skulle vedkommende ha 200kr for...han veide litt for og imot..og da han bestemte seg for å kjøpe den så endte han opp med å få den☺ En ganske stor stuff med kalsitt krystaller belagt med kloritt. Kalsitt kan ha ulike krystall strukturer og slike skiver/kammer er kanskje noe av de mer sjeldne variantene.

 

Ellers så fikk jeg en dag ånden over meg og fikk slipt noen steiner.

En av steinene er fra Nautøy. Jeg har tidligere i et innlegg omtalt den som grønn jaspis. Har spurt de med mer peiling en meg og endte vel opp med at det var en chert. Rød chert er slik jeg har forstått rød jaspis ...ja så da er vel grønn chert, grønn jaspis 😛 ... uansett...chert skal ikke finnes i disse traktene..og søker man på grønn chert så får man så og si ingen treff. Søker man derimot på engelsk så får man treff. Fant f.eks bilde av denne slipte cherten. 

Jeg er jo fortsatt ikke sikker på hvilken stein jeg har slipt...det irriterer meg litt 😛 men foreløpig går jeg for at det er en grønn chert..eller jaspis ☺

Her er samme stein tatt i mer direkte sollys inn gjennom vindu. I dagslys så fremtrer steinen som langt lysere en i lampelys om kvelden.

Har også slip og gjort ferdig noen andre steiner ☺

Jaspis fra Sagvåg, Stord

Båndet jaspis fra Utslettefjellet på Stord ... ( nei jeg har ikke noe spesielt forhold til auberginer. . Den bare ble slik :)

Flusspat ( fluoritt) fra Vandaskog, Sveio

Mørk rød kvartsitt fra Notodden

 

Slipt av en småkornet pegmatitt med kvarts. Innslag av jernoksid og grønn muskovitt.

 

Tveit gruver Huglo

En stund siden jeg har skrevet noe her nå. Har ikke vært helt rolig på "steinfronten" for det om 😊

For et par søndaget siden var vi en tur til kobbergruvene på Huglo. Huglo er en øy som ligger på østsiden av Stord og hører til Stord kommune. Det er ikke så mange fastboende her. Tallet er vel under 100. Det er en rolig og avslappet atmosfære på Huglo. Det var så og si null trafikk på de få km med vei og hadde jeg vist at det var en sykkelbu på kaien der en bare kunne låne sykkler så hadde vi vel valgt å sette bilen igjen på andre siden.

På sørsiden av Huglo ligger Tveit kobbergruve. 

Driften i kobbergruvene startet rundt 1860 og strakte seg over en periode på rundt 40 år. 

Arbeide ved gruvene her var nok hardt som i de fleste gruver på den tiden. Det var ofte barn som hadde jobben med å knuse steinen i mindre biter og sortere ut den som inneholdt kis. Utenfor gruvene ligger det store hauger med avfallssten. 

Vanner i gruvene ble pumpet ut med håndmakt og en kan jo tenke seg hvliker ensformig slit dette var.

Gruveinnslaget ligger ved foten av en fjellknaus som består av kvartsitt. Det er i hvert fall det en kan lese seg til på nettet. Jeg er litt usikker da Huglo ellers er dominert av  kvartskeratofyr. Kvartskeratofyr er en omdannet lavabergart mens kvartsitt er en omdannet sandstein som har sitt opphav i sedimentære avleiringer. Kvartskeratofyr kan være mikrokrystallinsk og nærmest se ut som flint. Jeg fant en slik stein i steinrøysa utenfor gruvene.

I slike gruver blir det ofte utskillt sekundær mineraler.

Her er  chalkanthitt utskilt fra kobberkisen. Det er et kobbersulfat også kalt kobbervitriol. Der dette mineralet blir utskilt kan en også finne selenitt krystaller. Dette er kalsiumsulfat som er skilt ut som et sekundærmineral.

Disse krystallene har hatt godt og vel 100 år på seg til å vokse men er små og skjøre.

Bildebredden her er ca 10 mm.

Under ideelle forhold kan disse vokse mye fortere. I 1976 da man lenser gamle Visnes gruve på Vises, Karmøy, ( i drift frem til 1894) fant man gipskrystaller som var forbausende store. Disse hadde vokst frem i løpet av 82 år på 460 meters dyp. Trykket og varmen har sikkert medvirket til dette som regnes som et oppsiktsvekkende geologisk fenomen.

Disse er utstilt på Vises gruvemuseum.

Smykke av rombeporfyr

Ville prøve å slipe et smykke av en rombeporfyr stein jeg fant på en strand på Nautøy ved Stord.

Steinen hadde en del porer og slikt men fikk slipt meg inn til "hel ved" 

Steinen er mørk og kraftig og på en måte maskulin så endte opp med et forsøk på en Tors-hammer :)

 

Ryvarden

I går hadde jeg meg en tur til Ryvarden fyr.

I traktene her bodde vikingen Floke Vilgerdson, senere kallt Ramna-Floke. I år 869 mens han ventet på god bør for å seile til Island, eller Bardastrand på Gardarholm som Island da ble kallt, fikk han bygget en varde her. Det er var Norges første kjente sjø merke. Denne varden ble kjent som Floka-varden. Senere fikk den navnet Ryvarden.  Det var Floke som først navnga Island, og han bosatte seg senere her. Floke er en kjent skikkelse på Island med flere steder og gatenavn oppkalla etter seg.

I 1849 ble den første fyrlykten bygd. Den besto av en liten tømret vaktstue med en liten vegglykt. Det var det store vårsild fisket der båter fra alle kanter samlet som gjorde at dette behovet oppsto. Lykta skulle være tenne under vårsild fisket. 2-3 måneder. Senere ble brenntiden utvidet til 10 månede og i 1861 ble det bygget et hus til fyrvokterfamilien. Under byggingen av dette huset ble den nesten 1000 år gamle varden revet og benyttet til grunnmur. 

Daværende Fyrdiriktør omtalte hendelsen slik:
?I 1861 kom jeg på ny til Ryvarden for å tilse oppførelsen av fyrbygningen. Da jeg kom opp på pynten, ble jeg stående som rammet av lynet. Varden, eller i alle fall en stor del av den var forsvunnet?.. Barbarer, vandaler som med profane hender har ødelagt hva generasjon efter generasjon har respektert i tusen år. Min indignasjon var stor og bitter?.

Senere ble fyret ombygd, nye hus kom opp og i 1958 fikk det næværende fyret (oppført i 1935) en 250w lampe med rekkevidde på 13,4 nautiske mil og ny fyrmesterbolig ble oppført.

Det var også et tilbygg her med tåkelur, den er nå fjernet. Da jeg var guttunge var jeg ofte med foreldrene mine på båttur og om vi gikk over Slettå i litt tåke så virket denne tåkeluren skremmende. Ulet merket man langt inn i kroppen når en gikk forbi utenfor fyret her.

Når tåkeluren ble fjernet er jeg ikke sikker på men etter 1988 så var alle tåkelurene langs kysten lagt ned.

Fyret ble etter stortingsvedtak automatisert i 1984.

I 1994 ble det bygget en ny varde til minne om den gamle og den ble på jonsokaften 94 inviterer av Islands ambassadør i Norge.

Fyret blir nå kallt Ryvarden kulturfyr. Det er et kunstgalleri her, kafe samt mulighet for overnatting. Bygningene, foruten selve fyret ble i 2005 kjøpt av Sveio kommune. 

 

Høst tegn ..

Møtte på denne fargesterke kjempen i dag. Ca 10 cm. En Tredreper-larve på vandring. Etter flere år i matfatet var den nå på leting etter et egnet sted der den kan spinne seg en "sovepose" og overvintre før den til våren kan forpuppe seg for så på sommeren igjen kan krabbe frem som en nattsommerfugl.

Kattnakken

I går var jeg noen ærend på Stord. 

Fikk plutselg et innfall at jeg skulle gå en tur opp på Kattnakken. Jeg har vel bare vært der en gang før og det er sikkert 30 år siden 🙄

Turen startet ved parkeringen ved Heio 390moh og derfra gikk jeg grusveien opp til toppen på 724 moh. 

Været var ikke så værst oppover men en del skyer la en liten demper på utsikten.

Hadde akkurat kommet opp på toppen da det kom et lavt skydekke/ tåke og det meste forsvant.

På vei ned igjen lettet skydekket igjen...typisk...jaja en fin rusletur :)

Rombeporfyr og jaspis på Nautøy

Stoppet på Nautøy i går og ruslet en liten tur til en strand der. Tenkte at det kanskje fantes noen fine småstein der til sliping.

Nautøy er en øy som sammen med Spissøy og Føyno ligger mellom Stord og Bømlo. Har vært mange ganger rundt øyene her å fisket... men jeg har vel aldri gått tur på Nautøy.

Etter 3-4 steg ut på stranden så fant jeg rombeporfyr. Steinene som har kommet med isen etter siste istid lå strødd over hele stranden. Rombeporfyr i forskjellige varianter og farger.

Plukket med meg noen småstein.

Det var også større steiner der.

Jeg fant også noen jaspis steiner. Plukket de med meg med tanke på sliping.

Brekkiejaspis og den ene med brune nyanser.

Jeg fant også en større rødbrun stein som reflekterer lyset litt forskjellig alt etter hvilken vinkel en ser på den, nærmest litt fløyelsaktig.

Da jeg kjørte opp fra parkeringsplassen og skulle ut på veien oppdaget jeg at den største steinen og kanskje også de minste var en "lokal stein" . Da jeg bodde på Bømlo og jobbet på Stord i flere år så har jeg kjørt forbi her "1000 ganger" men har ikke lagt merke til fjellet her. Bergknatten besto av foldet jaspis i rødbrunt og grønnt.

Får ta med guttungen hit...han kommer vel til å mose hele fjellet med hammer og meisel. Ivrig tass når han får det i hendene 😆

 

Tur på Siggjo



 

I dag gikk vi på tur til Siggjo. Jeg har vært mange ganger på Siggjo men når jeg tenker meg om så er det sikkert over 15 år siden sist :p Så nå var det på tide :) ..Jeg sa at turen ville ta ca 1 time om vi ruslet jevnt og trutt oppover...var i hvert fall tiden det tok for 15 år siden...jeg har gått opp på 28-29 min også en gang ...men da fikk jeg nesten "hjertestans" på toppen.. i dag brukte vi 1t50min :/ ..hadde med hunder som vimsete litt rundt og en del pauser. .noe som egentlig passet meg midt i blinken :p ..vel det er vel det 15 år med "forfall" gjør :D Kan også nevne at rekorden på motbakkeløp Siggjodilten er 16.10. Strake vegen opp 2km og 400 høydemeter. 

Ja ja her var vi i hvert fall omtrent på toppen 



Jentungen, en kamerat og hundene fikk rakettfart siste biten og var allerede på toppen da vi andre kom over kanten. Jeg dilter litt etter for å få igjen pusten...slik at jeg kunne gjøre en noenlunde verdig entre på toppen :p



Varm og fint på toppen strålende sol og 18 grader i skyggen :)

Flott utsikt på toppen

Ut
Utsikt utover Håvikosen, Mosterfjorden og Bømlafjorden


I øst kan en se Folgefonna



Sørover kan en se Steinsfjellet i Haugesund og i nord kan en i klarvær se Lyderhorn i Bergen.

Måtte jo se etter steiner på veien oppover.  Fant noen jaspis steiner og en som jeg tror må være båndet hematitt.



Blir nok fine å slipe :)

 

 

 

Ring med blått tigerøye aka falkeøye

For en stund siden kjøpte jeg denne ringen på ebay. 



"Steinen" som viste seg å være et plaststoff støpt rett på ringen hadde jeg tenkt å fjerne. Kjøpte den for innfatningen sin del.



Overflaten under var grunn og buet med ringen. Jeg måtte derfor frese et dypere søkk og få det noenlunde flatt i bunn.



Valgte ut en av de trommlede blå tigerøye steinene jeg fikk for et par uker siden.



Etter møysommelig og tålmodig tilpassing av steinen så passet den bra der den skulle monteres. 

Grovslipte overflaten tørt med en liten rettsliper med diamant slipestift


Steinen er ca 9 x 13 mm


Til slutt våtslipte jeg den på steinsliperen med 3000-korning skive. Limte den inn i ringen med epoxy og polerte den.

Ble veldig fornøyd jeg :p



Tigerøye:

Navnet tigerøy kommer av effekten man kan se i et katteøye, chatoyans.
Tigerøye er blitt til ved at mineralet krokidolitt, eller blå asbest, er blitt utsatt for vanntilsig/grunnvann. Dette har resultert i en forkisling av fibrene og mineralet er blitt omdannet til kvarts der den opprinnelige fibrige strukturen er beholdt og fortsatt er synlig.
Denne geologiske prosessen blir kalt pseudomotfose. .
I utgangspunktet ender en opp med blått Falkeøye. Hvis det har vært innblanding av jernoksid i denne prosessen, får man den gyllenbrune og kanskje mest kjente varianten Tigerøye.

 

Ring av lapis lazuli

Her om dagen begynnte jeg på en ring av lapiz lazuli. Var mest for å teste en diamanthullsag fra Kina.



Endte opp med noe halvferdig som jeg ikke syntes noe om.



Etter et par dager med "inne vær" Tenkte jeg at jeg måtte gjøre den ferdig, og fikk en ide på hvordan jeg kunne gjøre det.

Slipte den noenlunde ferdig og skar et spor rundt toppen av ringen.



Bøyde en bronsestreng rundt og loddet den sammen.



Ferdig polert så ble den ikke så ille. 



Skulle vel hatt electrum. Electrum er en legering av gull og sølv som finnes i naturlige forekomster. I det gamle Egypt hørte electrum og lapiz lazuli litt sammen.

Men... nå er ikke jeg en egypter og aner heller ikke hvor man kan få fatt i electrum, så da blir det bronse :p

En boks kjøpt fra Kina kan jeg jo spandere på den :D



 

 



 

Hmmm..slipe en stein i drittværet. ? ..

Ja det tenkte jeg i dag...under 8 grader natt til i dag og overskyet og regn...det er drittvær midt på sommeren. .. 

Jaja...fikk pakke i posten..diamant hullsager fra Kina. 13kr inkludert frakt for en 18mm i stedet for 200-300kr her hjemme :p 



Tanken var å prøve å lage en ring i hel stein.

Det gikk radig å bore seg gjennom steinen. Gjorde det under vann for å få skikkelig kjøling.



Satte ivrig i gang å slipe... men var ikke helt dagen for "kreativt arbeid". Tankene var andre steder og hadde ikke den rette ånden over meg :p ...

Endte opp med denne halvferdige grovslipte greia som jeg syntes så kjedelig ut.



Får vel gjøre et forsøk senere slik at den blir til noe, men blir ikke i morgen...for tror det er meldt en dag med noe som ligner sommer :)

Bunkersene på Næsheim ved Buavåg, Sveio.

I mai 1941 ble dette anlegget opprettet. Det hadde 4 operative 15,5 cm franske feltkanoner fra første verdenskrig.

Det skulle beskytte innseilingen til Bømlafjorden og havområdet nord på Sletta.


Etter krigen ble kanonene skrapet av norske myndigheter og området tilbakeført til grunneier. Det ligger fortsatt deler av kanonløpene i et par av stillingene samt rester av hjulene.



Løpene er ikke intakt mesteparten er skjært sv med skjærebrenner og levert som skrap. Løpene er riflet og det har vært en del invendig maskinering der sluttstykket har blitt låst av. Jeg synes det er ganske imponerende arbeid for 100 år siden.

Kvaliteten på stålet må ha vært bra. Med tanke på at dette har ligget her i over 70 år i salt sjøråk fra havet så er det ikke mye rustet. Her er navet fra et hjul og låsesplintene til muttrene står der fortsatt


 

Taket over ildledings-bunkeren er støpt med mønstret overflate slik at det skal gå mer i et med berget rundt. Med kamuflasjenett i tillegg så har det ikke vært lett å oppdage.



Tyskerne hadde avansert utstyr til å beregne prosjektilenes bane. Etter et par salver hadde de skutt seg temmelig bra inn på målet selv om det var flere kilometer unna.

Rund på området er det mange forskjellige bunkere samt rester etter brakker og hus.



Et av husene ble gjenreist over deler av grunnmuren og brukt som bolighus.



Det ligger nå til forfall.


I et av rommene står det igjen en gammel stor vedovn

Ved krigens slutt var det stasjonert 2 offiserer, 22 underoffiserer og 74 øvrige menige.

Når en går rundt her så kan en nesten føle atmosfæren som var her.

 

Thors gruve. Vats.

Tidligere i uka var vi en tur til Thors gruve i Vats. Gruven ble drevet i tidsrommet 1890 - 1914. Først som ett glimmerbrudd men fra 1895 ble det tatt ut uranmalm og thorium herfra.

Nederst her så legger jeg ut bilder av info tavlen for hele historien rundt gruva.

Det er en kort gåtur på en liten kilometer opp til gruven. Når man er kommet opp har man fin utsikt over Vats dalen



Gruven er et dagbrudd og den ligger som et søkk i dalsiden.



Malmen har blitt fraktet frem fra gruven med gruve vogner før den har blitt knust til singel,pakket i kasser og fraktet ned fra gruva med hest og kjerre. 



Vi rotet litt rundt i slagghaugen utenfor gruva og fant noen steiner vi plukket med oss. 

Det var mye glimmer i steinene der og plukket med denne "bunken" med glimmer.



Glimmeret kan deles opp i svært tynen gjennomsiktige flak



Glimmer isolerer godt strøm og tåler høy temperatur. Det er f.eks blitt brukt i brødristere. 

Vi fant også det som jeg regner med er den relativt sjeldne gahnitten.



Det er mye granat i berget her og vi fant en granat med tydelig krystallstruktur.



Her er litt info rundt Thors gruve




 

 

 

 

Luftetur på morningen

Startet dagen med en luftetur sammen med Monty. En 10 år gammel border collie.


Turen gikk langs stiene som er anlagt i Førde. På veien gikk vi forbi restene etter et gammelt mini vannkraftverk.



Jeg vet ikke så mye om dette kraftverket men noen storproduksjon var det nok ikke. Lensmann og prest hadde nok til sitt forbruk vil jeg tro.

Litt lengre opp i denne lille elven ligger det også et gammelt kvernehus



Overfor dette igjen står det rester etter en gammel demning. Her var det et vannreservoar for disse tekniske vidundrene.





I området her ligger det en liten rund høyde. Den kan nesten minne om en gravhaug. Oppå denne høyden står noen store oldertrær. Jeg tror det må være svartor. Det største rager nok over 20 meter.



For 60 år siden har noen risset inn initialene sine i barken. Det befinner seg nå ca 2,5 m over bakken.



 

Pakke med stein fra Kina

I går fikk jeg pakke med stein fra Kina. Selv om Norge består av stein så er det ikke alt en kan finne her. Steinene er tenkt som emner til steinsliping. Noen av de er tromlede steiner men greie som utgangspunkt for videre sliping. 



På bildet er det: Lspis lazuli, Tigerøye, blå og gyllen. (Den blå varianten kalt falkeøye.), aquamarin og amazonitt.

Lspis lazuli:



 

En bergart som i hovedsak består av lasuritt, med innslag av kalsitt, sodalitt og pyritt. 

Siden oldtiden brukt til smykker og utsmykking. F.eks brukt i dødsmasken til Tutankhamon som øyenbryn. Egypterne brukte også lapis lazuli som sminke. Kleopatra skal ha brukt lapis pulver blandet med gull som øyenskygge. Det er gjort funn av lapis lazuli perler helt tilbake fra yngre steinalder. (7000 år f.Kr.)

Lapis lazuli ble tidligere brukt til fremstilling av fargestoffet ultramarin. De store renessanse malerene brukte dette fargestoffet i malingen. Selv om andre fargestoff nå har overtatt kan en fortsatt få maling farget med lapis lazuli.

Tigerøye:


Navnet tigerøy kommer av effekten man kan se i et katteøye, chatoyans.
Tigerøye er blitt til ved at mineralet krokidolitt, eller blå asbest, er blitt utsatt for vanntilsig/grunnvann, som har resultert i en forkisling av fibrene og mineralet er blitt omdannet til kvarts der den opprinnelige fibrige strukturen er beholdt og fortsatt synlig. Denne geologiske prosessen blir kalt pseudomotfose. . I utgangspunktet ender en opp med blått falkeøye. Hvis det har vært innblanding av jernoksid i denne prosessen, får man den gyllenbrune varianten Tigerøye.

Aquamarin:



Aquamarin kommer av det latinske navnet på sjøvann. Det gjenspeiler fargen på steinen. Aquamarin er i likhet med smaragd en beryll. Edelsten kvalitet av aquamarin er funnet på Hurumlandet og i Evje/Iveland distriktet. Ellers er beryll forholdsvis vanlig i pegmatitter i hele landet.

Amazonitt:



Amazonitt ble første gang beskrevet i Kaukasus. Navnet ble til med bakgrunn av at det i gresk mytologi fantes kvinnelige rytterkrigere i dette området, kalt amasoner. Amazonitt er en grønn alkalifeltspat (blanding av kalifeltspat og albitt) som har fått fargen av små mengder bly eller vann. Den er dannet i pegmatittganger ved forholdsvis lav temperatur. Ved temperatur under 700 grader kan det dannes perthitter. Det er lameller som oppstår på grunn av at den lave temperaturen gjør at kalifeltspat og albitt ikke lengre er fullt blandbar. Perthitt-strukturen sees i denne steinen jeg har bilde av her.

Amazonitt av høy smykkesten kvalitet er funnet i Evje i Setesdalen, Tørdal i Drangedal og Sørfold i indre Salten.

 

Dette var litt om steinene jeg fikk i posten. Sikkert ikke super interessant,  men skriver det litt for egen del også. Det er jo slik.. ihvertfall med meg.. at det en har skrevet husker en bedre :)

 

 

Grønavik, Årabrot utenfor Haugesund



For et par dager siden parkerte jeg bilen og ruslet en tur til Grønavik nord for Haugesund.

Det er alltid fasinerende og se landskapet her ute ved kysten der havet slår inn fra vest.



Her fant jeg også rombeporfyr fra Oslofeltet. Stein som har kommt drivende labgs kysten med isen i slutten av siste istid og som vestavinden har sendt inn mot land.



Ute på et nes her så står det en gammel fortøyningspullert. 



Det er mange slike langs kysten innimellom holmer og viker. Da jeg var guttunge så fortalte far min at dette var gamle nødhavner.

Finner ikke noe på nettet om disse fortøynings stedene men nå har jo tidene forandret seg siden de seilte varene langs kysten. Nå skal en kanskje ha mulighet å ankre opp en oljetanker for at det skal regnes som nødhavn.

På vei over Slettå kom det et nymoderne skip. Denne går ikke på olje men på naturgass. Et mye mer naturvennlig drivstoff en olje.



Skipet tilhører NorLines som holder til i Stavanger. Skipet selv seiler under Færøysk flagg og har Thorshavn som hjemmehavn. Hvorfor det er slik vet jeg ikke. Det første som slår meg er at miljøvennlige skip bør i Norge ha så pass mange økonomiske fordeler at de helt klart ville seil under Norsk flagg.

...  nå er det vel ikke så mye politisk oppmerksomhet rundt skipstrafikken. Det er ikke helt "inn" ..Det er feks greit for supplyskip å ligge ved land å bruke diesel i stede for landstrømm mens man samtidig har piggdekkavgift.



 

 

Hvite sorte skogssnegler.

For et par år siden kom jeg over en hvit snegl. Jeg regnet med det var en albino sort snegl.


For et par måneder siden kom jeg over en til. Jeg søkte da på nettet, for jeg lurte på om dette var en sjeldenhet. 

 

Jeg fant bl.a. denne artikkelen i Haugesunds Avis: https://www.h-avis.no/nyheter/dette-er-en-svart-skogsnegl/s/2-2.921-1.7422048

Her kan en lese at disse er ganske vanlige mange steder i Norge og at det bare er snakk om snegler som har beholdt hvitfargen de "hadde som barn" Det som får eksperten til å stusse litt er at den har sorte følehorn. Til slutt i artikkelen står det at eksperter er i ferd med å undersøke om hvite sorte skogssnegler med sorte følehorn er en sjeldenhet. 

Vel .. er nok ikke så veldig sjeldne vil jeg tro. Jeg så 7 stykker i kveld da jeg ruslet en liten tur. Disse hadde riktignok litt sort oppå kappen.



Disse sneglene jeg så befant seg langs en strekning på 100 m og var omtrent identisk like .. kanskje de var fra samme kull?

 

På samme sted vokste de hvite revebjeller. Dette er heller ikke en albino variant. Det skyldes innblanding av arter som blir brukt som hageplanter. 




 

 

 

Rusletur rundt ved Digernes

I går ruslet jeg en liten tur rundt ved Digernessundet på Stord. Kikket litt rundt etter stein men også litt artig og se hva som var min arbeidsplass i et par perioder i siste halvdel av 80 tallet.


Fra denne kaien tok vi ferge eller skyssbåt ut til plattformene som ble ferdigstilt her av Aker. Stedet var ideellt da det var dypt og nært land.

Den siste plattformen som ble gjort klar her var Oseberg A som Hydro fikk bygget. 



De senere år har det ikke skjedd stort. Det er en tursti der og er også en fin fiskeplass for de som vil fiske fra land.



Nå er det imidlertid ting på gang igjen. Understellet til Aasta Hansteen-plattformen skal ankres opp her. Det er 50m i diameter og 200m langt og med sine 46000 tonn så er det en svær koloss som er på vei hit. Understellet og plattformdekket er bygget i Korea og når plattformen er ferdig skal den produsere gass.



Noen vil ha helt slutt på olje og gass men det er nå en gang slik at vi ikke helt kan klare oss uten helt enda. Men det er stadig sterkere satsing på alternativ energi. På Eldøyane på Stord er det en hel del vindmøller under montering. Dette er flytende vindmøller som skal ankes opp på engelsk sektor i Nordsjøen. 



Dette er også noen giganter. De er 178m høye fra topp av flytedel til toppen av vingespiss når bladet står rett opp. 

-----------

På vei tilbake til bilen gikk jeg forbi disse to trærne. 


Jeg kom da til å tenke på Atle og hans kjære Eli. Jeg kjenner de sånn sett ikke men inntrykket jeg har fått av båndet mellom de er som dette. Tett sammenvokst med felles røtter som ikke kan skilles. Sammen sterke selv om forholdene er vanskelige.
 

 

 

Solnedgang bak Siggjo

Skjelden har et staselig fjell hatt så staselige kulisser.


Siggjo er kanskje beskjeden med sine 474m. Alikevell rager den høyt på Bømlo, som ellers kommer under den geologiske kategorien strandflate. Siggjo er rester etter det som er igjen av et større vulkansk område. Siggjo er ikke direkte en vulkan men består av harden vulkanske bergarter som har stått imot erosjon gjennom milioner av år. 

Siggjo kan sees fra store deler av Sunnhordland samt fra fjellene i Bergen og Haugesund. Siggjo kan også sees langt til havs og har vært et viktig navigasjonspunkt opp gjennom historien. 

Bømlo har nok fått navn etter dette fjellet. Bømlo kommer av norrøne bymbil som betyr stor mage eller navle. Man mener da at Siggjo er denne oppsvulmede magen.

Bortsett fra meg så var det stille.  Bare en enslig måke som var på vingene. Den ville sikkert bare ha litt alenetid før den slo seg til ro, etter en lang dag med mating og pass av unger ..



 

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017