Litt om bilen min..

Bil? ..skulle dreie seg om stein her....men bilen min har på et vis litt med stein å gjøre...ikke om hvilke typer malm den er laget av..men at den høres ut som en steinknuser. Jeg fikk en forferdelig lyd i motoren.

Som en doktor med en alvorlig og litt bekymret mine gikk jeg i gang med å lytte meg frem til hva som feilet pasienten. Jeg kunne raskt konstatere at det bare var lageret til den remdrevne kjøleviften som var gåent.

Jeg tenkte det har de kanskje på Biltema..men nei...Bilextra... nei... ringte Meca ..joda men den solgte bare komplett. Hææææ. . Komplett? ?  Kan ikke stemme sa jeg..den består jo av flere komponenter...jeg mener... om f eks hjullageret er gåent må en jo ikke kjøpe komplett hjul med felg, dekk og full pakke..men nei.. bare komplett. Jeg takket nei og sjekket på nettet etter andre forhandlere av bildeler. 

Ringte Autodoc ..et oslonummer. ..men hun i andre enden skjønte ikke stort norsk..noen andre skulle ringe meg opp. De hadde delen jeg hadde behov for.....billig 250kr pluss 220kr i "fast frakt" ...men om delen befant seg i Norge? ...neida..måtte få den fra Tyskland...ville ha den om 1- 2 uker...takket pent neitakk.

Jeg tenkte.. får bite i det surr eple å ringe Møller bil. .. så igjenom samme leksa med at den viften bare ble solgt komplett...jeg forklarte omstendigheter at det ikke var snakk om den elektriske men den mekaniske viften...ååhh..ja den ..ja den hadde de...plastikken altså....nei ikke plastikken det er lageret jeg har behov for.. vent litt så skal du få delenummeret....jeg leste opp delenummeret og fikk et ahhh.. ja foringen?  ..kall det hva du vil men det er et litt spesieølt kule eller rullelager... ja men det hadde de jo ikke inne... det måtte bestilles. Jeg spurte på pris.. jo 938kr (sikkert pluss moms) ..Det var en stiv pris...ja men det var jo orginal deler da.. kunne ha det om et par dager.  Leveringstid og så kjøre vraket mitt til Haugesund...takket nei jeg.

Sjekket på ebay...som nevnt tidligere så handler jeg mye av det jeg har behov for der. Fant lageret i en butikk i England. Bestillte det på mandag og hadde det i posten i går. Et par dager lengre å vente men til en hyggeligere pris. Ca 250 kr og 60-70 kr i frakt.

Dette var også en orginal del. Så hvorfor må tingen koste 4 ganger så mye i Norge som i England....jo..grådige merkeverksteder.

Det er høst og det regner...

... men innimellom er det opphold. Da kan man komme over en "høstjuvel" som dette  ☺

På tur til noen gamle feltspat brudd.

På søndag gikk vi tur til noen gamle feltspat brudd her i Sveio.

Det er noen gamle brudd fra slutten av 1800 tallet. Her skal kan en kunne være heldig og finne fine granatlrystaller. Viste ikke helt sikkert hvor disse bruddene lå men ved hjelp av kart med flyfoto på nett så var det jo ganske enkelt å finne lokalitetene i form av menneskeskapte steinrøyser ☺

Målt på kartet i luftlinje så var det bare en liten rusletur. Først et stykke på en grusvei og så en rundtur på 1,5km ..sånn ca..En fin liten søndagstur.. sikkert noen fine stier der også 😊

Men det er jo oftest slik at slike flyfoto ikke helt gjengir virkeligheten. Området med sine utallige koller av pegmatittårer og granitt var som en hel fjellheim i miniatyr. Eller kystlynghei som slikt terreng blir kalt. Turen ble minst dobbelt så lang 😛

Turen gikk i sikksakk mellom myrhull og opp og ned av ulendte bergknauser og med en hund som ga utrykk for å vite akkurat hvor vi skulle men som oftest dro i feil retning. Han hadde nok sin egen agenda..det var sauer i området og han var vel mer opptatt av "snikjakt" på disse ulldottene en på stein.

Unerveis kom vi over noen steder med sort turmalin.

En 15 - 20 cm lang krystall begrodd med lav.

Kom også over noen i kvarts. Prøvde litt å få løs en men for hardt å meisle i uten å ødelegge turmalin krystallen,  så lot det være.

Det første bruddet vi gikk til lå nede ved sjøen og etter en hvil og en kopp kaffe i varm høstsol var det på tide og se hva stedet hadde å tilby.

Var "granat material" her

Fant bare noen små krystaller på noen få millimeter.

Fant en stein med en salig blanding av feltspat,  kvarts og "granat korn" som jeg tok med hjem. Blir kanskje fin å slipe☺

Var en del glimmer der ( muskovitt)

 

Vi fant ikke noe spesielt i de andre bruddene heller så vendte nesa hjemmover.

På vei hjemmiver langs grusveien kom vi over denne karen..eller damen som benyttet søndagen til å ligge å sole seg i høstsolens svinnende varme.

 

Lenge siden sist jeg skrev noe her nå...

.. men har ikke vært stiller på steinfronten for det om ☺

På mandag var vi på medlemsmøte i Haugaland Geologiforening. Temaet for møtet var salg og bytte av stein og mineraler.

Guttungen fikk kjøpt seg noe stein men de fleste fikk han. Tror "gamlegutta" syns det var litt stas med barn med interesse for stein og ville gjerne bidra til samlingen hans☺

En rød kvarts og en dobbeltterminert ametyst

Steiner som er "limt" sammen av kvartsnåler

 

Stuffen som vakte hans største interesse skulle vedkommende ha 200kr for...han veide litt for og imot..og da han bestemte seg for å kjøpe den så endte han opp med å få den☺ En ganske stor stuff med kalsitt krystaller belagt med kloritt. Kalsitt kan ha ulike krystall strukturer og slike skiver/kammer er kanskje noe av de mer sjeldne variantene.

 

Ellers så fikk jeg en dag ånden over meg og fikk slipt noen steiner.

En av steinene er fra Nautøy. Jeg har tidligere i et innlegg omtalt den som grønn jaspis. Har spurt de med mer peiling en meg og endte vel opp med at det var en chert. Rød chert er slik jeg har forstått rød jaspis ...ja så da er vel grønn chert, grønn jaspis 😛 ... uansett...chert skal ikke finnes i disse traktene..og søker man på grønn chert så får man så og si ingen treff. Søker man derimot på engelsk så får man treff. Fant f.eks bilde av denne slipte cherten. 

Jeg er jo fortsatt ikke sikker på hvilken stein jeg har slipt...det irriterer meg litt 😛 men foreløpig går jeg for at det er en grønn chert..eller jaspis ☺

Her er samme stein tatt i mer direkte sollys inn gjennom vindu. I dagslys så fremtrer steinen som langt lysere en i lampelys om kvelden.

Har også slip og gjort ferdig noen andre steiner ☺

Jaspis fra Sagvåg, Stord

Båndet jaspis fra Utslettefjellet på Stord ... ( nei jeg har ikke noe spesielt forhold til auberginer. . Den bare ble slik :)

Flusspat ( fluoritt) fra Vandaskog, Sveio

Mørk rød kvartsitt fra Notodden

 

Slipt av en småkornet pegmatitt med kvarts. Innslag av jernoksid og grønn muskovitt.

 

Tveit gruver Huglo

En stund siden jeg har skrevet noe her nå. Har ikke vært helt rolig på "steinfronten" for det om 😊

For et par søndaget siden var vi en tur til kobbergruvene på Huglo. Huglo er en øy som ligger på østsiden av Stord og hører til Stord kommune. Det er ikke så mange fastboende her. Tallet er vel under 100. Det er en rolig og avslappet atmosfære på Huglo. Det var så og si null trafikk på de få km med vei og hadde jeg vist at det var en sykkelbu på kaien der en bare kunne låne sykkler så hadde vi vel valgt å sette bilen igjen på andre siden.

På sørsiden av Huglo ligger Tveit kobbergruve. 

Driften i kobbergruvene startet rundt 1860 og strakte seg over en periode på rundt 40 år. 

Arbeide ved gruvene her var nok hardt som i de fleste gruver på den tiden. Det var ofte barn som hadde jobben med å knuse steinen i mindre biter og sortere ut den som inneholdt kis. Utenfor gruvene ligger det store hauger med avfallssten. 

Vanner i gruvene ble pumpet ut med håndmakt og en kan jo tenke seg hvliker ensformig slit dette var.

Gruveinnslaget ligger ved foten av en fjellknaus som består av kvartsitt. Det er i hvert fall det en kan lese seg til på nettet. Jeg er litt usikker da Huglo ellers er dominert av  kvartskeratofyr. Kvartskeratofyr er en omdannet lavabergart mens kvartsitt er en omdannet sandstein som har sitt opphav i sedimentære avleiringer. Kvartskeratofyr kan være mikrokrystallinsk og nærmest se ut som flint. Jeg fant en slik stein i steinrøysa utenfor gruvene.

I slike gruver blir det ofte utskillt sekundær mineraler.

Her er  chalkanthitt utskilt fra kobberkisen. Det er et kobbersulfat også kalt kobbervitriol. Der dette mineralet blir utskilt kan en også finne selenitt krystaller. Dette er kalsiumsulfat som er skilt ut som et sekundærmineral.

Disse krystallene har hatt godt og vel 100 år på seg til å vokse men er små og skjøre.

Bildebredden her er ca 10 mm.

Under ideelle forhold kan disse vokse mye fortere. I 1976 da man lenser gamle Visnes gruve på Vises, Karmøy, ( i drift frem til 1894) fant man gipskrystaller som var forbausende store. Disse hadde vokst frem i løpet av 82 år på 460 meters dyp. Trykket og varmen har sikkert medvirket til dette som regnes som et oppsiktsvekkende geologisk fenomen.

Disse er utstilt på Vises gruvemuseum.

Smykke av rombeporfyr

Ville prøve å slipe et smykke av en rombeporfyr stein jeg fant på en strand på Nautøy ved Stord.

Steinen hadde en del porer og slikt men fikk slipt meg inn til "hel ved" 

Steinen er mørk og kraftig og på en måte maskulin så endte opp med et forsøk på en Tors-hammer :)

 

Ryvarden

I går hadde jeg meg en tur til Ryvarden fyr.

I traktene her bodde vikingen Floke Vilgerdson, senere kallt Ramna-Floke. I år 869 mens han ventet på god bør for å seile til Island, eller Bardastrand på Gardarholm som Island da ble kallt, fikk han bygget en varde her. Det er var Norges første kjente sjø merke. Denne varden ble kjent som Floka-varden. Senere fikk den navnet Ryvarden.  Det var Floke som først navnga Island, og han bosatte seg senere her. Floke er en kjent skikkelse på Island med flere steder og gatenavn oppkalla etter seg.

I 1849 ble den første fyrlykten bygd. Den besto av en liten tømret vaktstue med en liten vegglykt. Det var det store vårsild fisket der båter fra alle kanter samlet som gjorde at dette behovet oppsto. Lykta skulle være tenne under vårsild fisket. 2-3 måneder. Senere ble brenntiden utvidet til 10 månede og i 1861 ble det bygget et hus til fyrvokterfamilien. Under byggingen av dette huset ble den nesten 1000 år gamle varden revet og benyttet til grunnmur. 

Daværende Fyrdiriktør omtalte hendelsen slik:
?I 1861 kom jeg på ny til Ryvarden for å tilse oppførelsen av fyrbygningen. Da jeg kom opp på pynten, ble jeg stående som rammet av lynet. Varden, eller i alle fall en stor del av den var forsvunnet?.. Barbarer, vandaler som med profane hender har ødelagt hva generasjon efter generasjon har respektert i tusen år. Min indignasjon var stor og bitter?.

Senere ble fyret ombygd, nye hus kom opp og i 1958 fikk det næværende fyret (oppført i 1935) en 250w lampe med rekkevidde på 13,4 nautiske mil og ny fyrmesterbolig ble oppført.

Det var også et tilbygg her med tåkelur, den er nå fjernet. Da jeg var guttunge var jeg ofte med foreldrene mine på båttur og om vi gikk over Slettå i litt tåke så virket denne tåkeluren skremmende. Ulet merket man langt inn i kroppen når en gikk forbi utenfor fyret her.

Når tåkeluren ble fjernet er jeg ikke sikker på men etter 1988 så var alle tåkelurene langs kysten lagt ned.

Fyret ble etter stortingsvedtak automatisert i 1984.

I 1994 ble det bygget en ny varde til minne om den gamle og den ble på jonsokaften 94 inviterer av Islands ambassadør i Norge.

Fyret blir nå kallt Ryvarden kulturfyr. Det er et kunstgalleri her, kafe samt mulighet for overnatting. Bygningene, foruten selve fyret ble i 2005 kjøpt av Sveio kommune. 

 

Høst tegn ..

Møtte på denne fargesterke kjempen i dag. Ca 10 cm. En Tredreper-larve på vandring. Etter flere år i matfatet var den nå på leting etter et egnet sted der den kan spinne seg en "sovepose" og overvintre før den til våren kan forpuppe seg for så på sommeren igjen kan krabbe frem som en nattsommerfugl.

Kattnakken

I går var jeg noen ærend på Stord. 

Fikk plutselg et innfall at jeg skulle gå en tur opp på Kattnakken. Jeg har vel bare vært der en gang før og det er sikkert 30 år siden 🙄

Turen startet ved parkeringen ved Heio 390moh og derfra gikk jeg grusveien opp til toppen på 724 moh. 

Været var ikke så værst oppover men en del skyer la en liten demper på utsikten.

Hadde akkurat kommet opp på toppen da det kom et lavt skydekke/ tåke og det meste forsvant.

På vei ned igjen lettet skydekket igjen...typisk...jaja en fin rusletur :)

Rombeporfyr og jaspis på Nautøy

Stoppet på Nautøy i går og ruslet en liten tur til en strand der. Tenkte at det kanskje fantes noen fine småstein der til sliping.

Nautøy er en øy som sammen med Spissøy og Føyno ligger mellom Stord og Bømlo. Har vært mange ganger rundt øyene her å fisket... men jeg har vel aldri gått tur på Nautøy.

Etter 3-4 steg ut på stranden så fant jeg rombeporfyr. Steinene som har kommet med isen etter siste istid lå strødd over hele stranden. Rombeporfyr i forskjellige varianter og farger.

Plukket med meg noen småstein.

Det var også større steiner der.

Jeg fant også noen jaspis steiner. Plukket de med meg med tanke på sliping.

Brekkiejaspis og den ene med brune nyanser.

Jeg fant også en større rødbrun stein som reflekterer lyset litt forskjellig alt etter hvilken vinkel en ser på den, nærmest litt fløyelsaktig.

Da jeg kjørte opp fra parkeringsplassen og skulle ut på veien oppdaget jeg at den største steinen og kanskje også de minste var en "lokal stein" . Da jeg bodde på Bømlo og jobbet på Stord i flere år så har jeg kjørt forbi her "1000 ganger" men har ikke lagt merke til fjellet her. Bergknatten besto av foldet jaspis i rødbrunt og grønnt.

Får ta med guttungen hit...han kommer vel til å mose hele fjellet med hammer og meisel. Ivrig tass når han får det i hendene 😆

 

Tur på Siggjo



 

I dag gikk vi på tur til Siggjo. Jeg har vært mange ganger på Siggjo men når jeg tenker meg om så er det sikkert over 15 år siden sist :p Så nå var det på tide :) ..Jeg sa at turen ville ta ca 1 time om vi ruslet jevnt og trutt oppover...var i hvert fall tiden det tok for 15 år siden...jeg har gått opp på 28-29 min også en gang ...men da fikk jeg nesten "hjertestans" på toppen.. i dag brukte vi 1t50min :/ ..hadde med hunder som vimsete litt rundt og en del pauser. .noe som egentlig passet meg midt i blinken :p ..vel det er vel det 15 år med "forfall" gjør :D Kan også nevne at rekorden på motbakkeløp Siggjodilten er 16.10. Strake vegen opp 2km og 400 høydemeter. 

Ja ja her var vi i hvert fall omtrent på toppen 



Jentungen, en kamerat og hundene fikk rakettfart siste biten og var allerede på toppen da vi andre kom over kanten. Jeg dilter litt etter for å få igjen pusten...slik at jeg kunne gjøre en noenlunde verdig entre på toppen :p



Varm og fint på toppen strålende sol og 18 grader i skyggen :)

Flott utsikt på toppen

Ut
Utsikt utover Håvikosen, Mosterfjorden og Bømlafjorden


I øst kan en se Folgefonna



Sørover kan en se Steinsfjellet i Haugesund og i nord kan en i klarvær se Lyderhorn i Bergen.

Måtte jo se etter steiner på veien oppover.  Fant noen jaspis steiner og en som jeg tror må være båndet hematitt.



Blir nok fine å slipe :)

 

 

 

Ring med blått tigerøye aka falkeøye

For en stund siden kjøpte jeg denne ringen på ebay. 



"Steinen" som viste seg å være et plaststoff støpt rett på ringen hadde jeg tenkt å fjerne. Kjøpte den for innfatningen sin del.



Overflaten under var grunn og buet med ringen. Jeg måtte derfor frese et dypere søkk og få det noenlunde flatt i bunn.



Valgte ut en av de trommlede blå tigerøye steinene jeg fikk for et par uker siden.



Etter møysommelig og tålmodig tilpassing av steinen så passet den bra der den skulle monteres. 

Grovslipte overflaten tørt med en liten rettsliper med diamant slipestift


Steinen er ca 9 x 13 mm


Til slutt våtslipte jeg den på steinsliperen med 3000-korning skive. Limte den inn i ringen med epoxy og polerte den.

Ble veldig fornøyd jeg :p



Tigerøye:

Navnet tigerøy kommer av effekten man kan se i et katteøye, chatoyans.
Tigerøye er blitt til ved at mineralet krokidolitt, eller blå asbest, er blitt utsatt for vanntilsig/grunnvann. Dette har resultert i en forkisling av fibrene og mineralet er blitt omdannet til kvarts der den opprinnelige fibrige strukturen er beholdt og fortsatt er synlig.
Denne geologiske prosessen blir kalt pseudomotfose. .
I utgangspunktet ender en opp med blått Falkeøye. Hvis det har vært innblanding av jernoksid i denne prosessen, får man den gyllenbrune og kanskje mest kjente varianten Tigerøye.

 

Ring av lapis lazuli

Her om dagen begynnte jeg på en ring av lapiz lazuli. Var mest for å teste en diamanthullsag fra Kina.



Endte opp med noe halvferdig som jeg ikke syntes noe om.



Etter et par dager med "inne vær" Tenkte jeg at jeg måtte gjøre den ferdig, og fikk en ide på hvordan jeg kunne gjøre det.

Slipte den noenlunde ferdig og skar et spor rundt toppen av ringen.



Bøyde en bronsestreng rundt og loddet den sammen.



Ferdig polert så ble den ikke så ille. 



Skulle vel hatt electrum. Electrum er en legering av gull og sølv som finnes i naturlige forekomster. I det gamle Egypt hørte electrum og lapiz lazuli litt sammen.

Men... nå er ikke jeg en egypter og aner heller ikke hvor man kan få fatt i electrum, så da blir det bronse :p

En boks kjøpt fra Kina kan jeg jo spandere på den :D



 

 



 

Hmmm..slipe en stein i drittværet. ? ..

Ja det tenkte jeg i dag...under 8 grader natt til i dag og overskyet og regn...det er drittvær midt på sommeren. .. 

Jaja...fikk pakke i posten..diamant hullsager fra Kina. 13kr inkludert frakt for en 18mm i stedet for 200-300kr her hjemme :p 



Tanken var å prøve å lage en ring i hel stein.

Det gikk radig å bore seg gjennom steinen. Gjorde det under vann for å få skikkelig kjøling.



Satte ivrig i gang å slipe... men var ikke helt dagen for "kreativt arbeid". Tankene var andre steder og hadde ikke den rette ånden over meg :p ...

Endte opp med denne halvferdige grovslipte greia som jeg syntes så kjedelig ut.



Får vel gjøre et forsøk senere slik at den blir til noe, men blir ikke i morgen...for tror det er meldt en dag med noe som ligner sommer :)

Bunkersene på Næsheim ved Buavåg, Sveio.

I mai 1941 ble dette anlegget opprettet. Det hadde 4 operative 15,5 cm franske feltkanoner fra første verdenskrig.

Det skulle beskytte innseilingen til Bømlafjorden og havområdet nord på Sletta.


Etter krigen ble kanonene skrapet av norske myndigheter og området tilbakeført til grunneier. Det ligger fortsatt deler av kanonløpene i et par av stillingene samt rester av hjulene.



Løpene er ikke intakt mesteparten er skjært sv med skjærebrenner og levert som skrap. Løpene er riflet og det har vært en del invendig maskinering der sluttstykket har blitt låst av. Jeg synes det er ganske imponerende arbeid for 100 år siden.

Kvaliteten på stålet må ha vært bra. Med tanke på at dette har ligget her i over 70 år i salt sjøråk fra havet så er det ikke mye rustet. Her er navet fra et hjul og låsesplintene til muttrene står der fortsatt


 

Taket over ildledings-bunkeren er støpt med mønstret overflate slik at det skal gå mer i et med berget rundt. Med kamuflasjenett i tillegg så har det ikke vært lett å oppdage.



Tyskerne hadde avansert utstyr til å beregne prosjektilenes bane. Etter et par salver hadde de skutt seg temmelig bra inn på målet selv om det var flere kilometer unna.

Rund på området er det mange forskjellige bunkere samt rester etter brakker og hus.



Et av husene ble gjenreist over deler av grunnmuren og brukt som bolighus.



Det ligger nå til forfall.


I et av rommene står det igjen en gammel stor vedovn

Ved krigens slutt var det stasjonert 2 offiserer, 22 underoffiserer og 74 øvrige menige.

Når en går rundt her så kan en nesten føle atmosfæren som var her.

 

Thors gruve. Vats.

Tidligere i uka var vi en tur til Thors gruve i Vats. Gruven ble drevet i tidsrommet 1890 - 1914. Først som ett glimmerbrudd men fra 1895 ble det tatt ut uranmalm og thorium herfra.

Nederst her så legger jeg ut bilder av info tavlen for hele historien rundt gruva.

Det er en kort gåtur på en liten kilometer opp til gruven. Når man er kommet opp har man fin utsikt over Vats dalen



Gruven er et dagbrudd og den ligger som et søkk i dalsiden.



Malmen har blitt fraktet frem fra gruven med gruve vogner før den har blitt knust til singel,pakket i kasser og fraktet ned fra gruva med hest og kjerre. 



Vi rotet litt rundt i slagghaugen utenfor gruva og fant noen steiner vi plukket med oss. 

Det var mye glimmer i steinene der og plukket med denne "bunken" med glimmer.



Glimmeret kan deles opp i svært tynen gjennomsiktige flak



Glimmer isolerer godt strøm og tåler høy temperatur. Det er f.eks blitt brukt i brødristere. 

Vi fant også det som jeg regner med er den relativt sjeldne gahnitten.



Det er mye granat i berget her og vi fant en granat med tydelig krystallstruktur.



Her er litt info rundt Thors gruve




 

 

 

 

Luftetur på morningen

Startet dagen med en luftetur sammen med Monty. En 10 år gammel border collie.


Turen gikk langs stiene som er anlagt i Førde. På veien gikk vi forbi restene etter et gammelt mini vannkraftverk.



Jeg vet ikke så mye om dette kraftverket men noen storproduksjon var det nok ikke. Lensmann og prest hadde nok til sitt forbruk vil jeg tro.

Litt lengre opp i denne lille elven ligger det også et gammelt kvernehus



Overfor dette igjen står det rester etter en gammel demning. Her var det et vannreservoar for disse tekniske vidundrene.





I området her ligger det en liten rund høyde. Den kan nesten minne om en gravhaug. Oppå denne høyden står noen store oldertrær. Jeg tror det må være svartor. Det største rager nok over 20 meter.



For 60 år siden har noen risset inn initialene sine i barken. Det befinner seg nå ca 2,5 m over bakken.



 

Pakke med stein fra Kina

I går fikk jeg pakke med stein fra Kina. Selv om Norge består av stein så er det ikke alt en kan finne her. Steinene er tenkt som emner til steinsliping. Noen av de er tromlede steiner men greie som utgangspunkt for videre sliping. 



På bildet er det: Lspis lazuli, Tigerøye, blå og gyllen. (Den blå varianten kalt falkeøye.), aquamarin og amazonitt.

Lspis lazuli:



 

En bergart som i hovedsak består av lasuritt, med innslag av kalsitt, sodalitt og pyritt. 

Siden oldtiden brukt til smykker og utsmykking. F.eks brukt i dødsmasken til Tutankhamon som øyenbryn. Egypterne brukte også lapis lazuli som sminke. Kleopatra skal ha brukt lapis pulver blandet med gull som øyenskygge. Det er gjort funn av lapis lazuli perler helt tilbake fra yngre steinalder. (7000 år f.Kr.)

Lapis lazuli ble tidligere brukt til fremstilling av fargestoffet ultramarin. De store renessanse malerene brukte dette fargestoffet i malingen. Selv om andre fargestoff nå har overtatt kan en fortsatt få maling farget med lapis lazuli.

Tigerøye:


Navnet tigerøy kommer av effekten man kan se i et katteøye, chatoyans.
Tigerøye er blitt til ved at mineralet krokidolitt, eller blå asbest, er blitt utsatt for vanntilsig/grunnvann, som har resultert i en forkisling av fibrene og mineralet er blitt omdannet til kvarts der den opprinnelige fibrige strukturen er beholdt og fortsatt synlig. Denne geologiske prosessen blir kalt pseudomotfose. . I utgangspunktet ender en opp med blått falkeøye. Hvis det har vært innblanding av jernoksid i denne prosessen, får man den gyllenbrune varianten Tigerøye.

Aquamarin:



Aquamarin kommer av det latinske navnet på sjøvann. Det gjenspeiler fargen på steinen. Aquamarin er i likhet med smaragd en beryll. Edelsten kvalitet av aquamarin er funnet på Hurumlandet og i Evje/Iveland distriktet. Ellers er beryll forholdsvis vanlig i pegmatitter i hele landet.

Amazonitt:



Amazonitt ble første gang beskrevet i Kaukasus. Navnet ble til med bakgrunn av at det i gresk mytologi fantes kvinnelige rytterkrigere i dette området, kalt amasoner. Amazonitt er en grønn alkalifeltspat (blanding av kalifeltspat og albitt) som har fått fargen av små mengder bly eller vann. Den er dannet i pegmatittganger ved forholdsvis lav temperatur. Ved temperatur under 700 grader kan det dannes perthitter. Det er lameller som oppstår på grunn av at den lave temperaturen gjør at kalifeltspat og albitt ikke lengre er fullt blandbar. Perthitt-strukturen sees i denne steinen jeg har bilde av her.

Amazonitt av høy smykkesten kvalitet er funnet i Evje i Setesdalen, Tørdal i Drangedal og Sørfold i indre Salten.

 

Dette var litt om steinene jeg fikk i posten. Sikkert ikke super interessant,  men skriver det litt for egen del også. Det er jo slik.. ihvertfall med meg.. at det en har skrevet husker en bedre :)

 

 

Grønavik, Årabrot utenfor Haugesund



For et par dager siden parkerte jeg bilen og ruslet en tur til Grønavik nord for Haugesund.

Det er alltid fasinerende og se landskapet her ute ved kysten der havet slår inn fra vest.



Her fant jeg også rombeporfyr fra Oslofeltet. Stein som har kommt drivende labgs kysten med isen i slutten av siste istid og som vestavinden har sendt inn mot land.



Ute på et nes her så står det en gammel fortøyningspullert. 



Det er mange slike langs kysten innimellom holmer og viker. Da jeg var guttunge så fortalte far min at dette var gamle nødhavner.

Finner ikke noe på nettet om disse fortøynings stedene men nå har jo tidene forandret seg siden de seilte varene langs kysten. Nå skal en kanskje ha mulighet å ankre opp en oljetanker for at det skal regnes som nødhavn.

På vei over Slettå kom det et nymoderne skip. Denne går ikke på olje men på naturgass. Et mye mer naturvennlig drivstoff en olje.



Skipet tilhører NorLines som holder til i Stavanger. Skipet selv seiler under Færøysk flagg og har Thorshavn som hjemmehavn. Hvorfor det er slik vet jeg ikke. Det første som slår meg er at miljøvennlige skip bør i Norge ha så pass mange økonomiske fordeler at de helt klart ville seil under Norsk flagg.

...  nå er det vel ikke så mye politisk oppmerksomhet rundt skipstrafikken. Det er ikke helt "inn" ..Det er feks greit for supplyskip å ligge ved land å bruke diesel i stede for landstrømm mens man samtidig har piggdekkavgift.



 

 

Hvite sorte skogssnegler.

For et par år siden kom jeg over en hvit snegl. Jeg regnet med det var en albino sort snegl.


For et par måneder siden kom jeg over en til. Jeg søkte da på nettet, for jeg lurte på om dette var en sjeldenhet. 

 

Jeg fant bl.a. denne artikkelen i Haugesunds Avis: https://www.h-avis.no/nyheter/dette-er-en-svart-skogsnegl/s/2-2.921-1.7422048

Her kan en lese at disse er ganske vanlige mange steder i Norge og at det bare er snakk om snegler som har beholdt hvitfargen de "hadde som barn" Det som får eksperten til å stusse litt er at den har sorte følehorn. Til slutt i artikkelen står det at eksperter er i ferd med å undersøke om hvite sorte skogssnegler med sorte følehorn er en sjeldenhet. 

Vel .. er nok ikke så veldig sjeldne vil jeg tro. Jeg så 7 stykker i kveld da jeg ruslet en liten tur. Disse hadde riktignok litt sort oppå kappen.



Disse sneglene jeg så befant seg langs en strekning på 100 m og var omtrent identisk like .. kanskje de var fra samme kull?

 

På samme sted vokste de hvite revebjeller. Dette er heller ikke en albino variant. Det skyldes innblanding av arter som blir brukt som hageplanter. 




 

 

 

Rusletur rundt ved Digernes

I går ruslet jeg en liten tur rundt ved Digernessundet på Stord. Kikket litt rundt etter stein men også litt artig og se hva som var min arbeidsplass i et par perioder i siste halvdel av 80 tallet.


Fra denne kaien tok vi ferge eller skyssbåt ut til plattformene som ble ferdigstilt her av Aker. Stedet var ideellt da det var dypt og nært land.

Den siste plattformen som ble gjort klar her var Oseberg A som Hydro fikk bygget. 



De senere år har det ikke skjedd stort. Det er en tursti der og er også en fin fiskeplass for de som vil fiske fra land.



Nå er det imidlertid ting på gang igjen. Understellet til Aasta Hansteen-plattformen skal ankres opp her. Det er 50m i diameter og 200m langt og med sine 46000 tonn så er det en svær koloss som er på vei hit. Understellet og plattformdekket er bygget i Korea og når plattformen er ferdig skal den produsere gass.



Noen vil ha helt slutt på olje og gass men det er nå en gang slik at vi ikke helt kan klare oss uten helt enda. Men det er stadig sterkere satsing på alternativ energi. På Eldøyane på Stord er det en hel del vindmøller under montering. Dette er flytende vindmøller som skal ankes opp på engelsk sektor i Nordsjøen. 



Dette er også noen giganter. De er 178m høye fra topp av flytedel til toppen av vingespiss når bladet står rett opp. 

-----------

På vei tilbake til bilen gikk jeg forbi disse to trærne. 


Jeg kom da til å tenke på Atle og hans kjære Eli. Jeg kjenner de sånn sett ikke men inntrykket jeg har fått av båndet mellom de er som dette. Tett sammenvokst med felles røtter som ikke kan skilles. Sammen sterke selv om forholdene er vanskelige.
 

 

 

Solnedgang bak Siggjo

Skjelden har et staselig fjell hatt så staselige kulisser.


Siggjo er kanskje beskjeden med sine 474m. Alikevell rager den høyt på Bømlo, som ellers kommer under den geologiske kategorien strandflate. Siggjo er rester etter det som er igjen av et større vulkansk område. Siggjo er ikke direkte en vulkan men består av harden vulkanske bergarter som har stått imot erosjon gjennom milioner av år. 

Siggjo kan sees fra store deler av Sunnhordland samt fra fjellene i Bergen og Haugesund. Siggjo kan også sees langt til havs og har vært et viktig navigasjonspunkt opp gjennom historien. 

Bømlo har nok fått navn etter dette fjellet. Bømlo kommer av norrøne bymbil som betyr stor mage eller navle. Man mener da at Siggjo er denne oppsvulmede magen.

Bortsett fra meg så var det stille.  Bare en enslig måke som var på vingene. Den ville sikkert bare ha litt alenetid før den slo seg til ro, etter en lang dag med mating og pass av unger ..



 

Et ærend med litt historie rundt...

Pinseaften var jeg en tur på Bømlo, min gamle hjemkommune.  Skulle en tur på Elkjøp for å hente en pc skjerm. Jeg la turen om Åreidalen, en liten omvei men jeg ville sjekke ut en stein :p ...kom plutselig på en stein jeg husket som spesiell fra da jeg var guttunge...

Jaja...Turen gikk over Trekantsambandet og over til Bømlo. Turen gikk så forbi Håvik. Før var der en liten butikk der som de solgte alt mulig. Dagligvarer, jernvarer og mye annet. Rart hvordan en fikk det til å gå rundt før da det var en butikk i hver liten bygd....

Videre fra Håvik kommer man til Ytre Håvik. Der ligger en gammel løe. Har kjørt forbi denne utallige ganger men det var først for noen få år tilbake at jeg ble klar over at denne løa er litt spesiell, den er faktisk veldig gammel.


Jeg hadde lokalhistorie  som valgfag på ungdomsskolen men kan ikke huske at denne løen var et tema da.


Det har nok vært kjent at den har stått der i mange generasjoner. Da det ble oppdaget av folk med spesiell kompetanse på byggteknikk, at den var bygget med en teknikk som strakte seg flere hundre år tilbake ble det gjort nærmere undersøkelser.
Ved hjelp av Dendrokronologi kom de frem til årstallet den ble reist.
Metoden går ut på og sammenligner åringer i treverk opp mot en omfattende database, bygd opp gjennom mange tiår, der en ser på vekstsesongen og hvordan gode middels gode og dårlige år følger hverandre. De kom da frem til at denne løen ble reist i 1540.
Jeg synes det er ganske utrolig at denne løa nærmere seg et halvt årtusen. 

Løa ble reist da Christian den tredje var konge over Danmark og Norge. Samtidig som det satt noen og la planer om byggingen av løa satte kong Christian III en av sine planer i virksomhet. Det gikk ut på at all berg i Norge tilhørte kongen men at alle uansett eierskap hadde rett til å lete/skjerpe etter metall og mineraler. Fant de noe hadde de mutningsrett og dermed førsterett til videre undersøkelser og eventuell utvinning av det de måtte finne. Dette skjedde i 1539 og man hadde fått Bergverksordningen.

Det er nok mye derfor vi nå i Norge har rett til å plukke med oss småstein der vi måtte finne den. Man kan avtale med en grunneier om å få lov til å gå løs med hammer og meisel på hans eiendom. Mange land er dette ikke lovlig.

Om de hadde lignende lover de som startet med utvinning ovenfor denne løa for 6000 år siden vet jeg ikke. Men jeg vil anta at steinaldermenneskene som drev på oppe på Siggjo og brøt rhyolitt med ild og vann hadde en form for rettigheter som de vernet om.
Siggjo-rhyolitten var en ettertraktet vare etter den var bearbeidet til pilspisser og skjæreredskap.

Man har funnet denne lett gjenkjennelige steinen på steinalderboplasser fra Kristiansund i nord og til Lista i sør.
Det ble tatt ut rhyolitt på Siggjo i et par tusen år. 

Nå er ikke dette det eldste steinbruddet på Bømlo. 6 km vest i havet for Bømlo ligger Hesperiholmen. Her ble det startet med brudd av grønnstein for ca 9500 år siden og er regnet som landets eldste steinbrudd. Steinen ble mye brukt til økser.
Man kan så tenke seg at på et tidspunkt gikk noen lei jobben her ute.
Etter undersøkelser av havbunnen har man anslått at ca 70% av ca 1000 tonn som ble fraktet i skinnbåter over mot Bømlo gikk tapt.
På 7 av 10 turer måtte man kanskje kare seg i land med en revnet båt eller om det blåste opp måtte man kanskje lempe hele lasten overbord for å komme seg helskinnet til lands. Sikkert mange som omkom på turen over.
Gjennomvåt og forfrosset hadde i hvert fall jeg kikket opp mot Siggjo og tenkt... kanskje det finnes noen bra emner oppe på den toppen der. Noen tusen år etter starten på Hesperiholmen startet steinbruddet på Siggjo og ble drevet paralelt med Hesperiholmen.....
Omkring 2000 år f.kr. stoppet det opp i disse steinbruddene. Ikke bare på Bømlo men også de fleste andre steder i landet. Man vet vel ikke helt hvorfor men kanskje flint hadde blitt mer populært ..

Jeg kjører videre rundt foten av Siggjo og kommer til Åreid. Het har det også vært jobbet med stein. En gang på 1780 tallet ble det her satt opp en marmor sag. Her ble det saget marmor fra Moster.
Det hadde i flere tiår blitt eksportert marmor fra Moster. Christianborg Slott og Christianborg Slottskirke er f.eks delvis bygd med marmor fra Moster.
Sagen kunne sage 4 plater samtidig og ble sett på som en svært finurlig maskin. Men det gikk ikke fort, bare 5 cm i døgnet. Senere ble sagen forbedret med mer effektive sagblad og man brukte i tillegg sandholdig vann. 
Rundt 1830 var det imidlertid slutt på denne virksomheten. Utenlandsk marmor hadde tatt over markedet

Da broen over Åreiddalselven ble bygget i 1931 fant man en marmorblokk i elven. Denne ble da murt inn i broen.



------------------------------------------------
Da jeg var guttunge var vi ofte i Åreiddalen og badet. Vi tok gjerne en søndagstur hit med båt. Et stykke opp i veien i Åreiddalen var det da en pølsebu. Her fikk man kjøpt pølser, brus og is. 
Det var oppe ved denne pølsebua jeg så denne steinen som guttunge, steinen som jeg vagt husker som spesiell.
Steiner var der ennå den :)


En stein med bånd av rød jaspis.




Jeg fant et par små steiner også som jeg tok med. Et par jaspis steiner og en som jeg regner med er en Siggjo-rhyolitt.



Så gikk turen videre til Bremnes der ærend mitt egentlig var. Rakk akkurat Elkjøp før de stengte :)
 

 

 

 

Drammensgranitt

Har tidligere omtalt et par fylkessteiner, Larvikitt, Rombeporfyr og Koronitt. Da jeg for noen dager siden hadde en stopp i Drammen på vei til Oslo så måtte jeg jo plukke med meg en bit Drammensgranitt, Buskeruds fylkesstein. :)

Drammensgranitten ble dannet for ca 280 mil.år siden når det var stor vulkansk aktivitet i Oslofeltet. Granitten er blitt til ved at granitt-magma har størknet og krystallisert seg noen kilometer nede i jordskorpen. Granitten består i hovedsak av forholdsvis små korn med kalifeldspat som gir den rødfargen samt plagioklas, (hvit) og grå kvarts samt innslag av biotitt, (sort glimmer) Det finnes litt forskjellige varianter alt etter som hvordan denne mixen er.

I hulrom i denne granitten kan man finne et bredt spekter av til dels sjeldne mineraler og krystaller. Listen er lang over det man kan finne her.

Drammensgranitt er en aktraktiv stein som er blitt mye brukt som fasadestein. Regjeringsbygget har denne som fasadestein og var det første større bygget i Norge denne steinen ble benyttet. Den er også brukt i deler av Stavanger konserthus. Her som en viktig ingrediens i glassbetongen som er benyttet der. Den består av bl.a. hvit betong, glass, jerndioksyd og Drammensgranitt. Denne fasaden vant betongelement-prisen i 2013. Drammensgranitt er også brukt som blokkstein til bygging av syretårn for salpetersyreproduksjon som ledd i framstilling av kunstgjødsel. Dette fordi dens sammensetning har en unik motstandskraft mot syrer. Historisk sett har Drammensgranitten vært en viktig ressurs når det gjelder naturstein. De senere årene har imidlertid denne produksjonen avtatt og regnes nå som liten.

Jeg har litt inntrykk av at Drammen er en by der alle bare haster gjennom, til eller fra f.eks. Oslo. Jeg vil ikke være en av de så jeg legger alltid inn en stopp der. Tar gjerne en tur opp Spiralen for å nyte utsikten eller rett og slett bare en tur innom Price ved Krokstaelven utenfor Drammen. Der har de mye artig til lav pris:)  Har også prøvd utelivet i Drammen et par ganger og likte meg veldig godt. Det jeg ikke har fått gjort er å kikke litt orntlig etter stein. Må sette av tid til det en gang også :)

Litt om priser i Norge

Dukket opp en annonse her på bloggen. Det dreide seg om Fidget spinnere. Dette er noe som er veldig in blant barn og unge nå.

Skal ikke nevne hvem som solgte disse da dette kanskje er litt som å banne i kirken. Jeg klikket meg ihvertfall inn på siden og så at de nå hadde 67% avslag på disse. Kostet ikke lengre 399 men 129. For så vidt en overkommelig pris. Sikkert under 200 kr med frakt og slikt. 



 

De selger også en Luxury versjon. Den ser litt annerledes ut men koster en del mer. Selv med 45% avslag så koster denne 379 kr. Nedsatt fra 699,- Jeg hadde nok ikke bladd opp 800 kr for et par slike.


 

Nå er det slik at jeg allerede har bestilt et par slike. Ikke fra denne Norske nettbutikken men fra ebay. Prisen her er en helt annen. En kan få de veldig billig med plast-kulelager. De med ordinære kulelager i stål ga jeg i underkant av 20kr pr stk.frakt inkludert.  Luxury modellen koster akkurat det samme. Det er under 3% av den ordinære prisen i den Norske nettbutikken. 

Jeg synes det er rå priser her til lands. Det blir skapt trender hos barn og unge. Når disse trendene kommer til Norge står Norske butikker klar med annonsekampanje og tilbyr varer til ublu priser.

Det gjelder for så vidt ikke bare varer til barn og unge. Mange varer har oppkonstruerte priser i Norge. F.eks. de diamant skivene jeg bruker til steinsliping fikk jeg for 160kr  . 160 for sett med 4 skiver, frakt.inkludert, kjøpt fra Kina. De finnes i Norske spesialbutikker også. I en Norsk nettbutikk måtte jeg hatt punge ut med ca 6000kr for de samme 4 skivene.



 

Grensen for hva som skal betales toll (moms+gebyr) for ble satt opp for en tid tilbake. Satsen hadde da stått stiller i flere tiår. Alikevell var og er det mange politikere som er imot. Privat import er en trussel mot norske aktører. Joda..hadde det vært snakk om norskproduserte varer det var snakk om...men det er nå en gang blitt slik at det meste av duppedingser vi omgir oss med er produsert i Kina. Selfølgelig skal importører, distributører og butikker tjene penger på det de holder på med. Men når enkelte varer er blitt flere tusen prosent dyrere på veien så er det nærmest kriminellt.

 

 

Koronitt, Hordalands fylkesstein

Alle fylkene i Norge har hver sin fylkesstein. Hordaland har koronitt. Koronitt er en omdannet bergart, omdannet fra anortositt-gabbro. Det hvite består for det meste av plagioklas. De mørke koronaene består mest av ortopyroksen og klinopyroksen med en rand av rødbrun granat rundt.



 

Disse mineralsammensettningene har oppstått under varierende trykk og temperatur. Dette startet langt nede i dypet for over 1000 millioner år siden der klumper av olivin har blitt omdannet til pyroksen ved 1200 grader. Yttest utenpå granatene kan det også ha blitt dannet amfibol/hornblende om det har vært tilført vann ved lavere temperatur. . Deretter har en tykk bergskive blitt presset innover og oppå yngre avleiringer under den kaledonske fjellkjede-dannelsen og det buede Lindåsdekket øst og nord for Bergen har blitt til.

Det er kun her i dette området og en mindre lokasjon i indre Sogn man kan finne Koronitt.

Jeg plukket med meg noen slike steiner fra en veifylling en gang da jeg var i disse traktene.


Jeg har prøvd å slipe og poler en slik stein og den ble blank og fin :)



Jeg får plukke med meg noen fler av disse spesielle og spektakulære steinene ved neste anledning :)

Fluoritt fra Gullvegen i Sveio

I dag hadde vi oss en tur langs Gullvegen som går forbi Vandaskog. De holder på med ei grøft der og de har sprengt en del. Fant bl.a.noen lettvinte steiner der med flusspat eller fluoritt som kan egne seg for sliping.



Fant også en stein med små druserom med små fluoritt krystaller.




I veiskjæringen langs veien fant vi også en åpningen til en liten druse. Amund var ivrig på å finne noe.


 

Jobben var ikke helt forgjeves. Vi fikk pirket løs et par krystaller. Ikke helt perfekte men hos den største som nesten hadde vokst fritt så kan man se den karakteristiske doble pyramideformen som fluorittkrystaler kan ha. (Får ikke gjengitt det helt på bildet)

Her gjennomlyst av en lykt 



Vi får vel ta turen tilbake dit en dag og se etter mer :)

 


 

 

Smykke til festdrakt

Det er snart 17 mai og jentungen har fått en festdrakt av sin mormor. Det er et slikt brystkjede til den men det hadde en tendens til å forskyve seg en eller annen vei. Jeg tok på meg oppdraget for å fikse dette :)

Så for meg hvordan jeg skulle løse dette, måtte bare finne en passende stein :p Rotet litt rundt i "steinrøysa mi" og fant en med passende farge.



Er ikke helt sikker på hvilken stein det er men tror det kan være serpentinitt eller  amfibolitt.

Skjærte en snei av steinen og slipte fasong litt etter hvordan steinen ble.



Laget en innfatning av sølvstreng.



Limte inn steinen


( må få ordnet den for limsøl senere :p )

Ble ikke så halvgalen :)



Trer kjedet i ringene på baksiden og fester det i passe høyde.





Dette må vel være en genial løsning :p ..spurte hva hun syntes.. men var vel for opptatt på pc'n så jeg fikk bare et fjernt...*njaaa...kult..*

Jaja..hatt det artig med å lage det uansett jeg da :)

Larvikitt på "vandring"



Larvikitt består for det meste av akalifeltspat. Det blå fargespillet kommer av mikroskopiske lameller av plagioklas. Desto tettere disse lamellene ligger jo bedre fargespill. Dette Fargespillet kalles iridiscens eller Schiller effekt. Det er mye det samme som skjer i Labradoritt men her er det natriuminnholdet i krystallene som lager fargespillet


( Labradoritt )
 

Nå er jeg 99,9 % sikker på at det er en stor larvikitt stein jeg fant nord for Haugesund og som må ha kommet med isen. Jeg har saget i den mindre steinen jeg fant like ved og den viser et tydelig fargespill enkelte steder.


Jeg har også forsøkt å slipe en smykkestein av en bit. Det var ikke enkelt å få frem rette farger og fargespillet på bildet  men det vises litt under midten på steinen og til høyre.



Denne steinen egnet seg ikke så godt til sliping. Den hadde litt lett for å sprekke fra hverandre. Med tanke på at Larvikitt trekker til seg litt vann så har den alikevell klart seg godt etter mange år med frostsprenging. 

Larvikitt er spesiell og finnes bare sør i oslofeltet. Den finnes ingen andre steder i verden. Basert på sammenligninger av litt ulike typer Larvikitt, gjengitt på bilder av NGU, så stammer den jeg fant fra Marum, nord for Sandefjord.


......... en liten oppdatering. .. guttungen oj jeg måtte tilbake å se om det var noen flere løse larvikittsteiner. :p fant et par stykker til :) jeg snudde og vendte på en av de for å se etter fargespill men så ingen ting. Ikke før jeg skulle ta bilde av den. Kamera oppfattet noen av krystallene som tindrende blå...det var ganske sprøtt. Er kanskje slik at kamera oppfatter et bredere spekter av lys i gitte situasjoner... ?






 


 

 

Larvikitt

Etter at jeg hadde skrevet innlegget om rombeporfyr  kom jeg til å tenke....siden rombeporfyr og larvikitt finnes i samme området...kan det da tenkes at isbreene under istiden kan ha gravd frem larvikitten som lå dypere og fraktet den samme veien...og så jeg ikke noe som kunne ligne ved sjøen et stykke nord for Haugesund... ? ? 

Jeg måtte tilbake dit i dag for å ta en nærmere titt. Surret litt rundt før jeg fant steinen men var strålende vær så bare kos å surre rundt i fjæresteinene :) .. tok et bilde. ..med min egen skygge :p ... for å sammenligne med bilder på nettet.



Steinen er ganske stor og mesteparten ligger nedi bakken/stranden. Den er bortimot 1,5m lang og rundt 60cm på det videste. Hvis en tenker seg at en tar av 20 cm på bredeste og legger det til på endene så får man en stein på rundt 500 kg. Så det er en ganske røsslig stein som har kommet i land her :)

Har forstørret opp et utsnitt 





Sammenligner med bilde av larvikitt råstein. ..ser jo ganske lik ut.



Deler av steinen bærer preg av naturens elementer og har en gråhvit overflate.



Slik overflate får også larvikitten...



Jeg fant en mindre "håndstein" der også som jeg tror er sprukket løs fra denne steinen. Jeg skal kutte den i to og forsøke og polere den. Er jeg heldig så får jeg frem fargespillet som larvikitt en er kjent for.  Nå er det slik at ikke alle larvikitt har slikt fargespill og heller ikke alt som egner seg for kutting og polering, grunnet at den kan ha sprekkdannelser.



 

Nå er det jo langt fra sikkert at det er larvikitt. Jeg har aldri studert en larvikitt stein før. Ihvertfall ikke en som ikke er bearbeidet. Det er uansett litt artig med slikt som isen kan ha lagt  igjen. :) 

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017
hits