hits

Ring innfatning fra Kina

I dag lå omsider en av sølv innfatningene jeg kjøpte fra Kina i postkassen :)
Jeg har vært litt spent på hvordan den så ut og om den virkelig var i sølv. Det er nå en gang slik at ikke alt som er oppgitt til å være sølv derfra er det. Som oftest så gjenspeiler prisen om det er ekte eller ikke. 
Ringen så bra ut den og størrelsen var også bedre en forventet.
Den kan justeres og ofte er slike ganske små i utgangspunktet men denne herre ringen er ca 21mm slik den er levert.
Den ble levert i velourpose og det fulgte med pusseklut for sølv.

Nå må jeg bare bestemme meg for en stein å slipe. Størrelsen på steinen vil bli1 2,5 x 19 mm 
Jeg måvelge en litt "maskulin stein" .. om noe kan kalles for det .. kanskje en mørk jaspis, en sort chert eller en mørk rhyolitt. Kanskje som den siste steinen jeg slipte med sort rhyolitt med lyse striper .. 

Ringen er stemplet men er ikke alltid det betyr noe når det kommer fra Kina.
På kinesisk sølv blir det benyttet samme type stempel som i Skandinavia. Det som ofte kan kjennetegne fake stempel er at S`n har en annen størrelse en tallene. Her ser dette veldig bra ut men jeg skal få testet ringen.

Grønnstein fra Stord

Sist jeg slipte stein ble det en grønnstein jeg fant ved Digernes på Stord. 

Grønnstein er omdannet diabas eller basalt under trykk og ved 300 - 450 grader.

Denne steinen her er mest sansynligvis opphav lig en basalt fra en undersjøisk vulkan og omdannet under den kaledonske fjellkjededannelsen.

Grønnstein inneholder mineraler som epidot,  kloritt og amfibol.

 

Rhyolitt fra Kattnakken, Stord

Rhyolitt, kan det være noe særlig å slipe da? .. joda syns jo det.

På Stord f.eks er det et "helt fjell" å ta av. Denne steinen plukket jeg med meg i sommer fra Katnakken. Utsiden er grå og værbitt men noen millimeter under overflaten er den skarpere i fargen.

I denne steinen vises strømmningsstrukturen i lavaen som lysere striper. Dette er grunnen til at den har blitt kalt årekvarts. Kjemisk sett så er rhyolitt som granitt men har en mikrokrystallinsk struktur og minner sånn sett mer om jaspis. Når det kommer til handelsnavn blir mange typer rhyolitt ofte omtalt som "et eller annet - jaspis"

Chert fra Furefjellet/Finnås/Bømlo

Har hatt noen turer oppover traktorveien som går oppover Furefjellet ved Åreiddalen/Finnås/Bømlo. 
Bakgrunnen for at jeg gikk oppover der var at jeg kunne huske en stor spesiell stein, nedenfor fjellet, fra jeg var guttunge og var med foreldrene mine på Åreiddalstevne.
Der er det litt forskjellig rart å finne oppover der og har plukket med meg noen  klumper med chert. Disse har ligget i jord/løsmasser og har ofte et litt værbitt og forvitret utseende. De er liksom litt falmet og bærer preg av tidens tann.
I går fant jeg frem en slik for å slipe en stein.
De er av og til irriterende vanskelige å få blanke men av og til kan et mer matt utseende passe til en så "rustikk stein" .. (trøster jeg meg selv med) 🙄

Rosa turmalin i røykkvarts

I sommer var jeg en tur opp på Fitjar fjellene på Stord for å finne rosa turmalin. Jeg tok da med meg noen steiner som jeg har hatt liggende.

I går ville jeg prøve å slipe en av disse. Valgte meg ut en med røykkvarts, den så mest robust ut og ville tåle sliping uten å smuldre/brekke opp.

Det var noen sprekker i den men til slutt satt jeg igjen med en stein som var ok. Den er 45 x 25 x 6 mm og cabochonslipt på begge sider

Turmaliner et krystalisert ringsilikat mineral av alumimium og bor og er forsterket av grunnstoffer som jern, litium, krom, natrium og kalium. Turmalin forekommer i mange farger og den røde eller rosa varianten rubelitt, som igjen hører inn under gruppen elbait, har farge sin grunnet litiuminnholdet.

Pilspiss-anheng av jaspis

Da jeg var guttunge så var jeg en periode huleboer. Vi fant flintstein ved en strand som var dumpet der som ballaststein en gang i tiden. Vi knuste disse og forsøkte å lage redskaper og pilspisser av disse. Vi gikk på "jakt" og bodde i "huler"

Senere når jeg begynnte å lese Sølvpilen var det cowboy og indianer som ble tingen. Jeg valgte da et "liv som indianer" Jeg "bodde" i tipi, hadde fjær i håret og laget pil og spydspisser i stein samt steinøkser som vi møysommelig hugget ned små trær med. Det gikk da ofte i jakt men om jakten slo feil så kom mamma med mat til oss i tipien.

Av og til malte vi oss i fjeset og gikk på krigsstien. Bevæpnet til tennene med pil og bue, spyd, økser og skjold kunne vi nok være et skummelt syn for mindre barn. Det kom vel aldri til kamp men jubelen var stor da vi overliste en nabostamme og kom oss unna med skatten deres.

Kanskje det er noe av dette som kommer til overflaten igjen da jeg slipte en jaspis stein i går og formet den som en pilspiss :)  Kanskje det finnes en huleboer i alle mannfolk ..ubehøvlet i praten, spiser uten manérer,  ler av våre egne fiser og metoo kampanjen avdekket vel også en del "u(r)menneskelige kvinneoppfatninger.... selv om det heldigvis ikke gjelder alle :)

Noen krampaktig rykninger. .. og så full stopp.

For et par dager siden mens jeg slipte stein så tok steinslipemaskinen min kveld. Den begynte å gå ujevnt og når jeg skulle justere hastigheten så stoppet den bare...* hulk*.. tenkte jeg da.

Jeg tok frem multimeter for å måle spenningen og det var null og niks frem til motoren. Jaja.. tenkte jeg.. billig turtallsregulator fra Kina har vel sine bakdeler.

Jeg gikk da inn på ebay og kjøpte en ny billig regulator men som kommer ferdig innkapslet med strømbryter.  

Slike ting er latterlig billig i Kina. En vekselstrøm regulator kan en få til 20 kr .. motoren i steinsliperen min er en 200v likestrømmsmotor og derfor må jeg ha en regulator med 220v vekselstrøm inn og 0- 200v likestrøm ut. Disse koster noe mer. Den jeg kjøpte nå koster 150kr inkludert frakt. 

Som en sammenligning så kunne jeg ha kjøpt en fra en Norsk leverandør, RS Components, men måtte da betalt nesten 3500kr .. og da er RS egentlig en billig leverandør på elektronikk.. 

Jeg har i jobbsammenheng handlet en del fra RS og på mange områder er de svært rimelige (sammenlignet med mer lokale leverandører) og de har en ekstremt kort leveringstid. De fleste varene kommer fra lager i England og om en bestiller for over 500kr så har en det fraktfritt levert på døren neste dag med DHL.

Men når det gjelder en regulator som jeg som privatperson har bruk for er de uaktuelle. Da får jeg heller vente 2-3 uker på "kinapakke" Det hjelper ikke om regjeringen vil fjerne den momsfrie grensa på 350kr. Jeg og mange med meg vil handle billig fra Kina uansett. Jeg har nevnt før de slipeskivene jeg bruker. I fra Kina betaler jeg ca 40 kr for en slik diamantskive.. skal jeg kjøpe de i Norsk nettbutikk så koster de mellom 1000 og 2000 kr pr stk. Alt ettersom hvilken korning man skal ha. 

Så når de norske nettbutikkene og handelsnæringen sutrer over 350 kroners grensa så vil det uansett ikke hjelpe de stort om den blir fjernet. De har sin egen grådighet å takke for at den private netthandelen med utlandet har økt.

Etter å ha kjøpt ny regulator på ebay kom jeg plutselig på at det kunne være en sikring inni regulatoren som var gåen... og ganske riktig.. etter å ha åpnet den så stemte jo dette.. jaja.. etterpåklokskapen seiret igjen.. uansett greit å få byttet til en ny som skal tåle høyere strømmen og som ser mer proff ut.

Siden jeg var i gang å skru fant jeg ut at jeg ville bytte kulelagrene til spindelen. De har i den siste tiden begynt å lage litt lyd. Jeg gjorde det enkelt og dro på Biltema og kjøpte nye lager.

Med nye lager til spindelen var det bare å skru ting sammen igjen.

 

 

Til slutt litt "unyttig viten" om kulelager.

Da jeg laget handleliste på Biltema for å huske lagerstørrelsen, la jeg merke til at det minste lageret hadde benevningen ABEC-5.


Grunnen til at dette ene kulelageret fra Biltema har denne benevningen skyldes nok at dette er det mest vanlige skateboard lageret og at i noen slike kretser så er det ABEC lager som gjelder og da gjerne med høyest mulig tallbenevnelse bak.
Så hva er ABEC lager?  .. jo det er bare en standard som angir toleransen og nøyaktigheten i kulelageret. ABEC 1 - 9 ..  jo høyere tall jo mer nøyaktig er kulelageret. ABEC står for  Annual Bearing Engineers Committee. I høypresisjons utstyr vil man gjerne ha et lager som ikke gir noe rom for slark mens man i annet utstyr kan det være en fordel. I verktøy med høy omdreining kan det bli brukt lager med litt høyere toleranse på grunn av at de bedre skal tåle litt varmgang uten at lageret skal låse seg.
I skateboard sammenheng har ikke dette noen ting å si. En vil ikke merke forskjell mellom et ABEC3 og et ABEC7 lager.
 At ABEC lager er et spesielt lager for skateboard er bare en myte. Myten gjør uansett at for å selge disse lagrene så oppgir man denne toleranse benevningen.
Skal man ha et "raskt" kulelager så er materialkvalitet, materialtype og smøremiddel i lageret langt viktigere.

Jaspis med epidot fra Stord

For 3 uker siden fikk jeg en jaspis stein av en "stein kollega" i Haugaland Geologiforening. Det var en del av en stein han hadde funnet på Stord der det foregikk utbedring av en vei.

Jeg ble kjempeglad for den pene steinen, for den så ut til å være super som emner til smykkesteiner :)

I går slo jeg et stykke av steinen og kuttet en snei av biten for å slipe en stein til et anheng.

Flotte farger i denne røde jaspisen med årer av epidot. 

Her har den sånn noenlunde riktig fasong.

 

Ferdig slipt og polert

 

Satt inn i innfatning. Ikke helt 100% riktig tilpasset til innfatningen. Kanskje er jeg ikke tålmodig nok mens jeg holder på og plutselig har en tatt litt for hardt i eller feilberegnet litt. Syns bare på kloss hold så er egentlig fornøyd 😊

 

Venter spent på pakke fra Kina

For et par uker siden kom jeg over et sted der jeg kunne kjøpe sølvinnfatninger. Jeg skrev litt om saken HER

Jeg valgte meg 3 litt forskjellige ring innfatninger som jeg nå har kjøpt og som jeg venter i spenning på å få.

Den første på bildet er en jeg kanskje kommer til å bruke selv. Nå er ikke jeg en som går med ringer og smykker.. men kan jo være litt stas med noe en har slipt stein til selv. Vil vel satse på en mørk lokal stein til den.

Nr 2 er det jentungen som har valgt. Til den vil hun ha en blå stein og da blir det nok lapis lasuli. Ikke en lokal stein men en stein fra Afghanistan. I utgangspunktet så blir ikke steiner med så lav hardhet som lapis lasuli benyttet til smykkestein, men på grunn av fargeegenskapene er dette en stein som er blitt benyttet til smykkestein i flere tusen år.

Ring nr 3 på bildet valgte jeg fordi den har fasong som er ganske lik en jaspis stein jeg slipte og som jeg hadde planer om å få laget en sølvinnfatning til. 

Blir litt spennende å få disse innfatningene og se hvordan kvaliteten er. Ikke minst spent på om det er sølv tvers igjennom. Jeg har sendt melding til selger for å forsikre meg om det og det er noe de bedyrer. 

Noe fra Kina kan godt være stemplet med 925 s selv om det bare er sølvforgyllt, men det avspeiler seg som regel gjennom prisen at det ikke kan være ekte. Jeg kjøpte noen kjeder på ebay som jeg jo regnet med bare var sølvforgyllt. Når jeg fikk de så var det jo en plate som var stemplet med 925 s. Jeg spurte da for moro skyld om det var rent sølv og fikk svar tilbake om at nei det var det ikke men platen med stempelet var av rent sølv... så da hadde de sitt på det rene... jaja

 

Anortositt med labradoritt feltspat fra Sirevåg i Rogaland

I sommer fant jeg en stein som nok stammet fra noen større blokker som hadde ligget der. Tanken var sliping og polering:)

Dette er anortositt fra Egersundskomplekset.

Anortositt er Rogalands fylkesstein.

For rundt 930 mil.år siden ble granittig mantelmateriale som holdt rundt 1000 grader presset opp gjennom en "tørr" kontinentalskorpe og anortositt ble dannet. Dette skjedde etter at den svekonorvegiske fjellkjede var blitt dannet. Fjellkjeden ble dannet for omtrent 1000 millioner år siden,da Amazonia og Baltika kolliderte i forbindelse med dannelsen av superkontinentet Rodinia. 

Denne anortositten inneholder enkelte steder labradoritt feltspat som gir blålig, gult eller grønt fargespill. Dette fargespillet kalles labradorescens og fremstår av forholdet mellom natrium og kalsium i krystallene.

(Labradoritt)

Labradoritt blir brukt til smykkestein men også denne antrositten ned labradoritt feltsoat fra Sirevåg egner seg til smykker selv om den kanskje for det meste blir brukt til benkeplater og slikt.

 

Mørk jaspis fra Vika/Bømlo

Slipte stein fra lørdagens tur til Bømlo. 
Jaspis/chert fra Vika. Det dukket opp litt pyritt i steinen :)

Den som leter den finner...

Jeg har lenge sett etter innfatninger i sølv. Det har ikke vært enkelt å finne. I Norske nettbutikker finnes noe men de er stort sett kjedelige innfatninger som ofte er helt enkle som kanskje bare en plate med en kant rundt. 

Derfor har jeg kjøpt noen billige som i beste fall er sølvforgyllt. Finnes mange av de på nettet.

Jeg har vært rundt i gullsmed foretninger og spurt om de kan skaffe men de har stort sett bare sett rart på meg og sagt at de bare selger ferdige smykker.

Jeg var i kontakt med en som driver et gullsmed verksted og han kunne lage innfatninger til meg. Førstegangskostnadene ville komme på 2-3 tusen men så ville ikke hver innfatning koste all verden. Bakdelen er at man da gjerne nå holde seg til samme innfatningen hele tiden...om det ikke skal bli alt for dyrt. 

Jeg har vurdert dette og har prøvd å modellere noen infatninger for å se hvordan de eventuelt ville ta seg ut.

Nå i kveld kom jeg omsidet over en nettbutikk som kan løse dette  "problemet". Her finnes et "hav" av alternativer til innfatninger i sølv. Prisen var heller ingenting å si på. Jeg syns det var mange fine å velge mellom. 

Her er noen av alternativene... problemet er bare å velge :)

På tur med Haugaland Geologiforening

På lørdag var jeg på tur med geologiforeningen. .. vel... vi var bare 2 da. Han som guidet turen og meg. Synd det ikke var flere, men er jo sånn at det ikke alltid passer for alle. 

Turen gikk på Bømlo og vi fulgte en rute som geologistudentene fra universitetet i Bergen pleier å ta.

Vi startet i Håvik og så på noen forholdsvis unge gangbergarter. .(ca 220 mil år) Dvs. ganger i jordskorpen der lava har blitt presser opp gjennom jordskorpen. Lavaen her inneholder små augittkrystaller og biter fra mantelen.

Bildet viser også borehull de geologer har tatt ut prøver.

Neste stopp ble Ved Flintaneset ved Finnås. Her såg vi på putelava ved veiskjæringen.  Dette er lava som har blitt spydd ut under vann og har størknet i runde boller.

Lavastrukturen her ved Finnås er ekstremt godt bevart. Det er sagt at for å studere like gode strukturer må man til Island eller Hawaii.

Nede ved sjøen kan en også se en litt annen lava struktur, kalt pahoehoelava..Det kommer fra hawaiisk og betyr «glatt lava» Bildet er tatt litt tett på fordi jeg sto med ryggen mot sjøen og ville helst ikke bade. Man kan alikevel se tverrsnitt av disse lava strømmene av basalt som har lagt seg oppå hverandre. Porene er dannet av små lommer med gass.

Lava bergarten her ligger nå rett vei men den har ikke alltid gjort det. Dette er ltt spesielt for stedet her. 

Etter at denne pahoehoelavaen ble avsatt her for ca 490 mil år siden ble denne delen av fjellet brutt løs og snudd opp ned. Det var nå en rolig periode og i løpet av ca 17 mil.år ble det her avsatt stein og grus på en forhistorisk strand. Denne massen har blitt forsteinet og i dette konglomeratet ligger det flere jaspis steiner. Laget med konglomerat er forholdsvis tynnt. 

Etter at konglomeratet her var blitt dannet ble igjen en tid med større aktiviteter i jordskorpen og det var nye vulkanske utbrudd. Konglomeratet ble da dekket med ny mer massiv basalt lava. 

Deretter for ca 450 mil år siden førte hovedkollisjonen mellom Norge og Grønland til at dette fjellet igjen ble snudd opp ned og pahoehoelavaen kom igjen på rett kjøl, slik den ligger nå i dag. Med et konglomerat under og under der igjen den yngre lavaen som nå ligger nederst og forsvinner ned i sjøen.

Nå gikk turen videre sørover på Bømlo til Lykling. Her stoppet vi ved et gammelt kleberstein brudd hvor de blant annet har blitt hogget ut blokker til byggingen av Moster gamle kirke en gang på 1100 tallet. Dette skal ha vært det største bruddet i Hordaland og det ble også tatt ut stein til Mariakirken, Domkirken, Korskirken og Nonneseter kloster i Bergen.

Det er enda spor etter blokker som har vært i ferd med å blitt tatt ut. De har hogget et bredt spor rundt blokkene der de så har brukt kiler for å løsne blokkene.

Videre dro vi mot Grutle og til veiskjæringen ved den nye veien på toppen av grutlebrekko. Her vises det en annen lavastrøm der nærmedt størknet lava har runnet utenfor en kant/skråning og dermed brukket opp samtidig som det har runnet ny mer flytende lava som har omsluttet disse mindre bitene. Det er ihvertfall det som er geologene teori om dette "feomenet"

Her stoppet vår felles tur og jeg kjørte videre sørover på Bømlo for å ta fergen fra Langevåg og over til Buavåg i Sveio.

Jeg hadde meg likevel et par stopp på veien.

Først stoppet jeg på Vika. Jeg viste det var mye jaspis der og var blitt fortalt at det bl.a var en molo der med store jaspis steiner.

Her en skikkelig stor en. Monty later av og til som om han er interessert i stein han også... har sikkert blitt påvirka..

Ovenfor moloen var det sprengt ut stein. Her var det en del jaspis.

Jeg "nasket" med meg 2-3 små steiner med ganske mørk jaspis. Blir spennende å prøve å slipe de :)

Etter dette kjørte jeg noen hundre meter til og stoppet ved Løvegapet. Dette er en hiller som det kanskje kan ha bodd folk under en gang da vi var huleboere :) 

Jeg har kjørt forbi her utallige ganger men faktisk aldri vært oppe i gapet før så det var på tide jeg tok meg tid til det.

På vei opp så jeg også her jaspis.

Monty var førstemann opp med 2-3 byks. Han måå liksom aktiv være først 🙄

Om det ikke var så høyt opp så var det alikevel fin utsikt. Her er utsikten mot Bergesfjellet. Bømlos svar på Hårteigen.

Fjellet består av gabro som er skjøvet inn over kalkstein og fyllit. I kalksteinen er det funnet fossiler. De er blitt bevart på tross av det store trykket fra gabroen og  gabroen har vernet dette laget mot erosjon og istider.

Bergesfjellet er også en gammel bygdeborg. I folkevandringstiden kunne dette fjellet benyttes som forsvarsanlegg. Det er bare to farbare veier opp til toppen og disse kunne forsvares ganske enkelt da de går gjennom smale passasjer.

Oppe i Løvegapet var det også jaspis i noen tynne skikt, samt en geocache boks for de som måtte drive med slikt ☺

På fjellveggen her var det et felt med noen knudrete kalkutskillinger. 

Nede igjen fant jeg en stein som lå i grusen der jeg hadde parkert. Jeg er litt usikker på hvilken stein det der men den virker litt kvartsaktig. Det kan kanskje være klorittholdig kvarts. Den kan sikkert bli fin å slipe ☺

Dette ble siste stopp på turen og jeg reiste hjem etter en fin lørdag på tur😊

 

 

 

 

 

Fargerikt ospeløv

Da jeg så på bloggen til Iselin Renee  bilder av flotte høstløv, fikk jeg lyst å dele et bilde jeg tok av et ospeløv. 

http://m.iselinrenee.blogg.no/1540144234_hstens_fine_farger.html 

Jeg synes også at det er ekstra flotte høstfarger i år :)

Slipte stein av rød chert fra Stord

For et par uker siden stoppet jeg ved en parkering/rasteplass på Stord for å lufte hunden. Der traff jeg på en bekjent fra Haugaland Geologiforening og han pekte ut noen forekomster av rød chert som lå like ved parkeringsplassen. 

Noen dager senere var jeg tilbake på stede bevæpnet med hammer og meisel ☺

Noen få meter fra parkeringsplassen lå det en stor rund bergknaus med båndet chert.

Cherten var ikke bare rød, stedvis var det en miks av rød og grønn chert.

Overflaten var forviteret og bar preg av vær og vind. Noe av den var også mer som leirstein og ikke fulstendig forkislet (omdannet til kvarts). Jeg fant alikevell noen årer som besto av hard chert som ville egne seg til sliping.

Ute ved veien (E39) var det også rød massiv chert som mer fremsto som jaspis.

Det slo meg at dette stedet kunne ha forbindelse med steinalderen. Jeg gikk da inn på kart over kulturminner og ganske riktig, akkurat hvor denne jaspisen befant seg var det et registrert bosted/aktivitetsområde fra steinalderen.

Dette stedet, samt flere slike stedet i områder er automatisk fredet. Som kartet viser så er dette området samt flere andre ødelagt etter at veien ble lagt gjennom de i forbindelse med byggingen av Trekantsambandet. Kanskje ikke så lett å unge når en ser hvor tett disse kulturminnene ligger.

Jeg forsøkte å slipe denne cherten. Det var noen sprekker i den men endte til slutt opp med en stein uten sprekker.

Bronsestreng til oppheng

Slipte en perthitt i går

Hadde meg en tur til Thors Gruve i Vats for et par uker siden. Var å så etter granat krystaller men fant ikke stort..Fikk i alle fall plukket med meg noen steiner med nesten sort "perthittisk feltspat"

I går slipte jeg en av de jeg fant. Det var en 6-7mm tynn skive med stein og var sånn sett bare å kutte den litt til før jeg statt å forme den oval.

Jeg har slipt orange feltspat tidligere med slike "perthitt striper" 

Stripene har oppstått når steinen har krystaller til seg ved forholdsvis lav temperatur (under 700 grader) Da har ikke mineralene i feltspaten klart å blande seg skikkelig og man får slike lameller.

Steinen jeg nå slipte hadde også et lag med lyst som gikk "andre veien" i steinen. Jeg var litt spent på hvordan det ville ta seg ut når jeg fikk cabbocon slip steinen og kom ned i dette laget

Det finnes mange typer feltspat.. men av de med slike striper er vel den grønne amazonitten mest kjent og vanlig.

Jeg synes jo at denne sorte også ble fin jeg da ☺.. helt sort er den vel ikke .. mørk grå da.. 

 

Anheng med epidot

Utslettefjellet på Stord og området rundt der, består mye av konglomerat. Det er en som en forsteinet strand der flere typer stein er bakt sammen og blitt til fast fjell.

Jeg har slipt forskjellige steiner derfra og denne gangen slipte jeg en grønn stein som for det meste består av epidot. Den inneholder også litt kvarts og biotitt.

Siste komponenten kom i posten i dag

I dag fikk jeg en liten 2x10w stereo forsterker modul i posten :) 

Hva har dette med stein å gjøre? ?  .. 

Jo har tenkt å lage en ny steinslipemaskin. Mulig jeg også lager noen for salg da jeg ble tipset om at det var et marked for slike billigere maskiner. Ikke alle som har lyst å bruke 12-15 tusen kr på en slik maskin.

Vel jeg må lage en prototype.. litt mer forseggjort en den første jeg laget til meg selv. Jeg tenker også at.. : . Hvorfor må det bare være en kjedelig maskin. . Hva med om at den også f.eks kunne streame favorittmusikken din fra telefonen ? 

Jeg sjekket på ebay og kjøpte en musikkdekoder modul som har bluetooth og med fjernkontroll. 

En kan også koble til via usb eller ledning fra f.eks telefonen og den har også minnekort leser. Det er også radio i den men det er kun FM ..

Pris 35kr og den fungerte helt topp :)

Dermed måtte jeg også bestille en 220v - 12v strømforsyning.  Pris 30kr og forsterkeren til ca 20 kr 

Så må jeg få kjøpt et par ok høytalere for innbyggning. 

Er ikke dette en brilliant ide? .... eller er det bare jeg som er ... litt steingal ??

 

Slipte en stein jeg hadde problem med å finne ut hva var

For en tid tilbake plukket jeg med meg en stein som jeg fant i en veigrøft. Steinen stammet antakelig ikke fra dette stedet da den lå i noe litt grov fyllmasse som var brukt når de laget veien. Den var antakelig kjørt der til fra et eller annet knuseverk.

For meg så det ut som en form for kvarts, så jeg puttet den i lommen og tenkte at den kanskje ble fin å slipe.

I går fant jeg frem denne steinen da jeg fikk "slipe-ånden" over meg. Jeg kuttet en snei av den å ble litt forundret over hvordan den så ut inni. 

Det så ut som blågrå.. og litt grønnlig kvarts med pyritt ("narregull" og biotitt (mørk glimmer).. kvarts kornene lå liksom litt hulter til bulter og jeg tenkte at dette var en form for omdannet kvarts.. jeg stusset alikevell på dette for den kjentes forholdsvis tung ut, tyngre en kvarts... 

Jeg slipte steinen men fikk den ikke utav hodet og har lurte på hvilken stein dette var. Jeg måtte spørre om hjelp ... jeg la da ut bilder av steinen i en Facebook gruppe. Admin der er en dame fra Tyskland som tidligere har bodd mange år i Norge og som kjenner godt til geologien her ... ja og alle andre steder i verden. Hun er som et orakel når det gjelder stein og bergarter. 

Hun klarte ikke å si hva det var med det samme.. men sto på å sjekket rundt for meg. Til slutt kom hun frem til at det sansynligvis var en Hedenbergitt. ... jeg må vel innrømme at jeg aldri hadde hørt om denne bergarten .. eller mineralet . Jeg måtte Google det og fant da ut at hun sansynligvis hadde rett :)

Hedenbergitt ble navngitt i 1819 av  etter Ludwig Hedenberg som først definerte hedenbergitt som eit mineral. Hedenbergitt er et jernrikt mineral i pyroksengruppen med kjemisk formel CaFeSi2O6. Altså silisium og oksygen, litt som i kvarts, men med forholdsvis høyt jerninnhold og med kalium. Det er nok jerninnholdet som gjør den en god del tyngre en kvarts .. 3,5 - 3,6 kg/dm3 i forhold til ca 2,6 - 2,7kg/dm3

I hvert fall så var det en grei stein å slipe og som ble ganske fin og litt spesiell :)

Jaspis fra Bømlo

Slipte en stein i går.  .. men å få tatt bilde der fargene kommer korrekt frem er ikke alltid like enkelt. Prøvde med forskjellige bakgrunner men blir liksom ikke helt riktig.
... ikke før jeg traff på en luring som satt å gjemte seg.. han hjalp meg å holde steinen og da ble det bra 😊

En av de tidlige treskulpturene laget av Kenneth Ravn Ottesen hjalp meg å holde
Kanskje han hjelper meg en annen gang også.. han skal ikke noe sted .. for han har røtter dypt ned i bakken.. 😊

Preparere ut turmalinkrystall

Jeg prøvde meg på å preparere ut en sort turmalinkrystall en gang med en luftdrevet graveringspenn. Jeg vet ikke om det var jeg som var for utålmodig eller maskinen som var for krsftig. .. men deg gikk ikke så bra. Krystallen brakk .. Selv om turmalinkrystall er et ganske hardt mineral så er det forholdsvis sprøtt og forkastninger i fjellet har gjerne forårsaket at krystallene er brukket opp der det gjerne ligger kvarts i sprekkene. Noen kan imidlertid være enklere å gå ut hele da de har en forholdsvis glatt overflate som gjør at de løsner ganske enkelt fra berget de ligger i.

Denne her f.eks løsnet ganske enkelt fra kvarts en den lå i.

 

I forige måned hadde jeg meg en tur opp i Fitjar fjellet på Stord. Det var en ganske impulsiv tur og jeg hadde ikke med meg noe utstyr. Fikk alikevel plukket med meg noen løse steiner.

Jeg hadde kjøpt meg en billig elektrisk graveringsmaskin på ebay. Dette er en maskin som har en slående/vibrerende spiss. Jeg fant ut at jeg måtte teste den på en pegmatitt stein med rubilitt krystaller. Dette er en type rosa turmalin som kommer under kategorien elbait. Den ligger i en pegmatitt som består av feltspat, kvarts, biotitt (glimmer) og lepidolitt ( blålig lilla glimmer) 

Maskinen til 130kr (inkludert frakt) fungerte forbausende bra. Fullt på høyde med den luftdrevet maskinen jeg prøvde .. (på jobb:) .. som kostet flere tusen kroner.

Etter litt tålmodig jobbing var den største krystallen i steinen kommet frem i dagen :) (ca 7 cm lang)

Jeg venter på 2 slike maskiner til, som jeg har kjøpt for et par kolleger i Haugaland Geologiforening. Regner med de er i posten hvilken dag som helst :) 

Jaspisbrudd fra steinalderen

 

For noen uker siden var jeg å kikket på et jaspisbrudd fra steinalderen. Det var litt tilfeldig at jeg for en tid tilbake kom over informasjon om at det var et slikt brudd her.

Det er en fantastisk bra kvalitet på jaspisen i dette bruddet. Steinaldermenneskene har nok blitt veldig oppspilt og glade når de har kommet over dette bruddet :)

Jeg har vært i kontakt med en arkeolog som har foretatt en undersøkelse her og fikk tilsendt en rapport fra arbeidet som ble gjort her. Bruddet er ca 6000 år gammelt og det er også en del bosettningsområder rundt bruddet. 

Rundt bruddet ligger en del steinrøyser med bl.a jaspis. Steinene her er stort sett av dårlig kvalitet.  Steinene har blitt brukt til gravrøyser, antakelig i jernalderen. Det kan vel tenkes at disse menneskene har brukt stein som har ligget der etter sortering av stein i steinalderen.

For et par dager siden var jeg i kontakt med en arkeolog som holder på med en forskningsoppgave på steinalder redskaper. Jeg har gjort en deal med henne der jeg skal få være med når hun skal foreta undersøkelser der. Det gleder jeg meg til og det skal bli veldig interessant :) 

Stedet er ikke skiltet, det synes jeg det burde vært med hensyn til at det er et fredet kulturminne. Skulle noen "steingalne" komme over stedet og ikke ha kjenskap til at det er fredet og kanskje ikke en gang ha kjenskap til at jaspis ble brukt til redskaper er det lett for at detre flotte "indistriområdet" kan bli ødelagt.

Jeg har vært i kontakt med fylkesmannens kontor angående en flint-knoll jeg fant utenfor verneområde men like nedenfor jaspisbruddet. Den kan ha kommet med isen men i og med at det også er funnet flintavslag ved bruddet så kan denne ha interesse. Jeg venter på å bli kontaktet av fylkeskonservatoren angående denne og vil da også ta opp merking av jaspisbrudd et med han.

Det å få stedet skiltet .. i hvert fall "on site" vil jeg jo tro skal gå greit men aller helst syns jeg området burde blitt tilrettelagt for publikum.  Man burde rett og slett bygd tak over stedet for å verne det mot nedbør og frostsprengning og kanskje hatt noen montere med steinalder redskaper og modell av området med bruddet og bosettningsområdet. En kunne kanskje også hatt en liten geologisk utstilling. 

Bruddet ligger ved et populært og godt tilrettelagt turområde, så jeg tenker dette kunne blitt et fint tilskudd til dette.

Slike brudd er tilrettelagt andre steder. Bl.a i Trysil der det også finnes et jaspis brudd. Jeg synes at alt for mye av det arkeologiske arbeidet bare blir stuet bort i skoffer og skap på universitetene. Noe havner nok på museum men synes ikke det står i stil til alt arbeid og penger som blir lagt ned i utgravninger og undersøkelser. For at vi skal bli mer bevisst på den menneskelige og kulturelle arven vår, så må det gjøres mer tilgjengelig for folk flest.

 

 

Sherpa-trappene opp Fossabrekko på Stord.

Sist søndag hadde jeg meg en tur opp sherpatrapene i Fossabrekko på vei opp mot Kattnakken på Stord.

4 karer fra Nepal bygde denne trappen, våren 2016. Det er gått med tusenvis av stein for å lage de nesten 500 trinnene i bratt terreng. Alt er gjort for hånd med spade, slegge og spett og jobben ble gjort på bare 5 uker. 

Trappene er stort sett bygd opp av rhyolitt. Rhyolitt er en lavabergart som kjemisk sett er som en granitt men har støknet så fort at de forskjellige komponentene ikke har hatt tid til å utkrystallisere seg.  I steinalderen ble rhyolitt brukt til å lage redskaper og våpen. 

I bergrunnskart blir fjellet her beskrevet som metaryholitt, dvs. en omdannet rhyolitt. I hvilken grad er jeg usikker på men fant stein med rødt i som kan vitne om en slags "jaspisifisering" 

Det lå også en stor rød/lilla stein i stien der. Ser mest ut som en chert som kan ha blitt avsatt av silisiumsrike hydrotermale væsker i hulrom i lavaen. 

Noen av trappetrinnene var litt spesielle. De består av agglomerat. I dette tilfellet er de er blitt til ved at mer eller minde eksplosive vulkanutbrudd har sprengt seg gjennom allerede størknet lavastrømmer. 

 

Denne steinen består helt tydelig av to forskjellige lavastrømmer.

Det var flere slike forseggjorte varder på vei oppover. Noen av rhyolitt steinene har nye sorte bruddflater men en kan også se den mer grå overflaten som rhyolitt en får etter lang tids eksponering av "vær og vind"

Jeg hadde tenkt å gå til masten på Kattnakken og gå langs veien ned igjen.. men mørke truende skyer gjorde at jeg snudde og gikk ned samme vei jeg kom opp og rakk akkurat å sette meg i bilen før regnet begynnte :)

Ut på tur aldri sur 😛

Jeg vil gjerne dele en historie fra turen jeg hadde for noen uker siden .. og for å gjøre en lang historie kort... nei, mer som .. å fortelle en lang historie fra en kort tur... 

En lørdag i august var jeg en tur til Stord. Fant på at jeg skulle rusle en tur oppover veien mot Tindane. En fjelltopp på Stord, i Fitjar komune. Jeg hadde med hunden (Monty) .. og han trengte uansett en luftetur. Nå var ikke jeg med på turen som geologiforeningen hadde opp dit for å se etter rosa turmalin..så var litt spent på hvor bratt det egentlig var.... jeg er jo ikke akkurat noen fjellgeit ... 
Veien oppover var jo bratt men ikke så avskrekkende..så i "lavgir" tuslet jeg oppover... 
Da jeg kom til skiltet som anga stien opp til Tindane fant jeg ut at jeg ikke kunne snu alt nå, så jeg fortsatte oppover stien.
Da jeg var kommet over tresonen satte jeg meg på en stein kikket på utsikten og hadde meg en røyk.... kondispinne som jeg så kjekt kaller det om jeg foretar meg slike fysiske utskeielser😎
Det var begynt å yre litt men fant ut at jeg jo måtte fortsette oppover. 
Jeg kikket på røyken som om det var noe fremmed jeg holdt, stumpet den, tok meg en slurk vann og trasket ivei oppover det flatere terrenget med fornyet iver.
Det begynte etterhvert å yre kraftigere og tåka tettnet rundt meg. Jeg var etter hvert blitt kliss våt og vinddraget som var kommet i lufta gjorde det litt ufyselig. 
Jeg stoppet og dro fram jakke fra sekken og vurderte om jeg bare skulle snu, men tenkte..litt til.. bare opp til den toppen .. og plutselig, 5 minutter etter sto jeg utenfor Tindane Slottet .. aldri har vel et slott virket så majestetisk.. ☺
Da jeg sto utenfor Slottet tenkte jeg.. hvordan skal jeg finne elbaiten i tåkehavet.. ? .. 
Jeg gikk inn i hytta og oppdaget med tilfredshet at det sto et spritapparat og rødsprit der.. fikk fyrt det opp og av med jakke og fikk vridd vannet ut av t-skjorta og hengt den opp, oppunder taket. 
Så var det frem med mobilen og fikk tørket av den slik at skjermen fungerte. 
 Tok så kontakt med en bekjent som viste hvor forekommsten lå, for å få litt instrukser om hvilken retning jeg skulle gå videre.
Så var det på med våte klær igjen og forlot den etter hvert ganske varme hytta. Jeg tok så peiling inn i skodda og tenkte.. nå blir det rosa turmalin på meg☺
Etter en liten kilometer fant jeg ut at jeg hadde bomma.. 
Jeg våget ikke å begynne å gå rundt på måfå i skodda så jeg valgte å gå tilbake mot hytta. Like før jeg var tilbake lettet skodda plutselig og jeg kunne se ned i fjorden, Langenuen. Jeg forsto da at jeg hadde holdt for langt mot øst. Etter å ha kommet meg litt høyere opp i terrenget tok jeg ny peiling og etter et par hundre meter gikk jeg rett på forekomsten med rosa turmalin, det "skinte"  i rosa over allt..Det var et flott syn og jeg fikk vel samme følelse som om jeg hadde nådd toppen av Mount Everest 😛
Fikk ikke tatt noen bilder for hadde lite strøm på mobilen og den bare tullet å slo seg av.. trodde jeg hadde med en batteribank men den lå nok igjen i bilen.. 
Fikk ihvertfall plukket med meg litt forskjellig stein og tenkte at jeg snart skulle ha meg en ny tur opp... og være litt mer forberedt☺ .. men det var før jeg hadde tatt turen ned igjen....


Jeg begynte og gå nedover igjen og slapp løs Monty ..på vei opp hadde jeg hørt sauer lengre nede men han fikk gå litt løs her oppe ved toppen. Plutselig "materialiserte"det seg en hare 4-5 meter fra oss. Monty strøk avgårde oppover igjen etter haren. Jeg prøvde å plystre etter han, for uansett hvilke impulsive ideer han har i hodet stopper han da med det samme og snur... men jeg fikk det ikke til.. jeg merket da at jeg var så stivfrossen i trynet at jeg bare fikk frem noen ynkelige pip...
Jeg satte meg da ned å ventet.. ropte etter den med jevne mellomrom men måtte vente vel og lenge før han kom tuslende nedover igjen, med et temmelig slukøret utrykk i trynet.
Så gikk turen videre nedover med Monty i bånd. Litt strevsomt å gå med kort bånd og spesielt da vi kom lengre ned og han hørte sauebjeller. Måtte passe på og ha sikkert fotfeste for at han ikke skulle dra meg over ende.
Halveis nede kom "smellen" .. det var akkurat som om en slo av en bryter.. det var plutselig tomt for krefter i beina. Nå måtte jeg virkelig trå forsiktig og passe på at jeg var i balanse. To brødskiver tidlig på morningen var nok litt lite å gå en slik tur på.
Jeg måtte flire for meg selv.. og tenkte at, nå så jeg sikkert ut som en av de Røde Kors må støtte og hjelpe ned igjen fra steder som Trolltunga ..
Den siste strekningen nedover det bratteste partiet på traktorveien gikk jeg som en krabbe. Til og med Monty skjønte «alvoret» og gikk fot mens han jevnlig kikket bekymret opp på meg.. Jeg kom til å tenke på uttrykket.. opp som en hjort og ned som en lort..det fikk liksom en ny betydning. Ja ikke akkurat opp som en hjort.. men definitivt ned som en lort ☺

Det var godt å kunne sette seg i bilen og var glad for at Mc Donalds hadde drive thru slik at jeg slapp å bruke beina for å få meg mat😀

Alt i alt var det uansett en fin tur .. selv om moralen i historien er åpenbar 😛

Under her er noen bilder etter turen. Fikk i alle fall med meg noen steiner med turmalin. . Eller Rubellitt som denne typen kalles som igjen hører inn under typen elbait som igjen er en type turmalin :) .. en av de få, om ikke den eneste kjente forekomsten i Norge.

Den litt spesielle hytta går forøvrig an å låne og der er overnattingsmuligheter for 4-5 personer.

Det lilla er Lepidolitt, en type glimmer og den med flekkene er en skriftgranitt. Røykkvarts  i feltspat.

 

Innfatninger i sølv

Jeg har kjøpt en del billige innfatninger på steder som ebay.

I Norske butikker er ikke utvalget så stort og de fleste synes jeg er litt kjedelige. Det er oftest snakk om helt enkle, som består av en plate med en tynn kant rundt eller den mer klassiske typen, som jeg synes blir litt for gammeldags.

I sølv så er utvalget enda litt dårligere.og det er stort sett de helt enkle eller de klassiske typene å velge i. Jeg har vært litt rundt i gullsmedbutikker og forhørt meg om de kan skaffe innfatninger men svaret er det samme... de har ingen leverandører på slikt. De kjøper bare inn ferdige smykker.

Jeg tok da turen innom et gulsmedverksted i Haugesund. Gullsmeden der har lang erfaring og kunne være behjelpelig med å lage en innfatning til meg. Han er gullsmeden som f.eks sto bak en rekke av designene til A-HA Design serien. 

Vi hade en hyggelig prat og jeg ble fortalt og vist hvilken prosess det var. Prisen var heller ikke så gal. .. jo, skal man lage kun et smykke blir jo prisen forholdsvis høy.... men nå tenker jo jeg å slipe mer en 1 stein da.

Nå har jo jeg dette som hobby og jeg, som mange andre lager smykker i stein uten innfatning også. Man må jo ikke bruke innfatninger.. på den andre siden så har jeg lyst å lage noe som er ekte og litt unikt. Derfor har jeg gjort noen forsøk på å designe en infattning. 

Jeg har skriblet i vei og slipt et par forskjellige steiner.

Så har jeg brukt en slags syntetisk leire som man herder i ovnen... Staedtler, Fimo kids...den blir litt som plastikk etterpå... dette for å se hvordan det vil ta seg ut og for å ha noe å vise for meg hos gullsmeden.

... tja... ikke helt fornøyd enda... men har en følelse av at jeg nærmer meg noe jeg kan være fornøyd med ☺

... noen synspunkter ? ...

"Mystisk"sort stein..?

... eller kanskje ikke så mystisk... Ved Utslettefjellet på Stord fant jeg for et års tid siden en sort stein. Noen steder var steinen hard som flint, mens andre steder var den så pass myk at jeg kunne skrape i den med kniv.

Som en kan se på bildet så fremstår steinen som noe flintaktig.  Det er også noen rødlige flekker i steinen som tyder på innslag av hematittkorn.  I området jeg fant dennr finnes en del mørk jaspis. Den ligger gjerne som innstøpte boller i konglomeratet. Jeg tenkte derfor at dette nok sikkert er en chert, eller omdannede sedimenter.

For noen uker siden fant jeg en slik sort stein til. En noe mindre stein som jeg tok med for å prøve hvordan den var å slipe. Det viste seg å være litt problematisk å finne en del som ikke inneholdt sprekker. Det gikk syltynne sprekker litt på kryss og tvers og steinen brakk lett opp langs disse sprekkene. Sprekkene inneholdt også et tynt sjikt med pyritt. Til slutt fant jeg et felt uten sprekker som var stor nok til en stein til en ring.

Steinen er ikke helt sort men brunlig på ene siden men mest i sort og grønntoner på den andre siden. Fargene på sedimentene varierer altså litt i steinen.

 Det er også noe hvite årer i steinen som er forholdsvis myke. Vet ikke helt hva det er. Kanskje kalsitt eller noe slikt.

Da jeg tok bilde gjennom en sånn lupe til å feste på mobilen, ble det lettere å se hvordan steinen ser ut og er oppbygd. Den består av brune sedimenter som på et tidspunkt har blitt utsatt for sterke påvirkninger og sprukket opp der sprekkene senere er blitt fylt med noe mørkere sediment. Senere er dette blitt omdannet ved silisifisering eller forkislet, på godt gammelt norsk.

Jeg tror dette må være sedimenter av vulkansk aske. Både Stord og Bømlo har hørt til et område der det har vært stor vulkansk aktivitet. Da Baltika og Laurentia kolliderte ble det dannet en øybue av aktive vulkaner. Innenfor denne øybuen lå Lapetus havet. Her ble det avsatt en rekke sedimenter som ble omdannet på litt forskjellig vis.

Steinen var ganske lett å polere blank og må si jeg ble rimelig fornøyd med den. Den er som en liten bit forsteinet havbunn som ble til for rundt 500 milioner år siden. :)

 

 

 

Har slipt steiner til innfatninger.

Alt for lenge siden jeg har skrevet noe her ....

Neida, er ikke kurert for steingalskapen... bare vært litt sløv med å skrive her.

Har slipt litt stein i det siste, fikk plutselig ånden over meg en sein kveld. Her er noe av det jeg har slipt ☺

 

Jeg var en tur på Bømlo og fant jaspis, så jeg måtte jo teste ut hvordan den ble :)

Slipte en jaspis til en annen innfatning også.. vet ikke om jeg ble helt fornøyd.. steinen buler liksom litt for mye ut .. 

En stein til en ring ble det også :)

Neste stein jeg slipte var en feltspat stein ... Egentlig så er jeg ikke blitt helt klok på akkurat denne steinen.. virker som om feltspaten har vært igjennom en prosess der den er blitt knust og støpt sammen igjen med en mer homogen struktur. .. jaja. . Var i alle fall en fin stein å slipe :)

Jeg var en tur ved Utslettefjellet på Stord og plukket med meg en sort stein .. som jaspis så er det vel en form for chert. Selv om den ved første øyekast fremstår som sort, så er den ikke fullstendig sort. .. skal skrive litt om steinen senere.

 

Stein fra konglomerat, Sagvåg,Sord

 

Kvartsitt fra Hjartdal, Telemark 

 

Eklogitt fra Nordfjordeid.

 

Er begynt på en stein til. Får se hva det blir til når den er ferdig. Er en konglomerat stein fra Sagvåg, Stord.

 

Tur til Landsåt

I går gikk jeg og Monty en tur til Landsåt. En topp i Sveio på strekningen mellom Lyngholm og Ryvarden. Toppen ligger ved ca 1/3 av turen mellom Lyngholm og Ryvarden. Der er ikke noen høy topp, 74moh, men den ruver alikevell over det småkupperte kystlynghei landskapet. 

Jeg hadde en avtale så det ble ikke tid til å gå til Ryvarden. Men var fint å sitte og slappe av i solen og nyte utsikten. Bok var det der også og fikk registrert oss i den og på et nytt Telltur mål :)

Utsikt mot nord med Bømlo og Siggjo og snødekte fjell på Stord. Det er flott utsikt 360 grader rundt oppå denne toppen.

Monty nytte også utsikten mot vest

Eller.. egentlig var han vel mest opptatt av de folkene han hadde sett nede på stien og som hadde med seg hund. Ventet spent på om de også ville ta turen oppom toppen...

Fossil i flint del 2

Guttungen var å så etter mer flint der han fant den forrige steinen. Han fant noen flere og utrolig nok så var det biter som passet den steinen han fant her om dagen.

Da hadde han også motstykket til fossilavtrykket, noe han ble overlykkelig for :)

Deler av skallet ee borte men en artig sak :)

Som nevet i forige innlegg så tror jeg det må være snakk om en Micraster coranguinum. Litt vanskelig og anslå akkurat hvilken variant og fra hvilken epoke. Disse har forandret seg gradvis gjennom en lang evolusjonsperiode. Får høre med en ekspert senere :)

Flint med fossilavtrykk

For et par dager siden kom guttungen hjem med en flint som han hadde funnet. Det var ikke så mye flint igjen men mest av den forkislede kalken rundt.

Det er jo alltid litt spennende med slike steiner, fordi de kan inneholde fossiler. Så da var det frem med lupe for å sjekke.

Vi oppdaget fort et felt på steinen som skilte seg ut i forhold til resten av bruddflaten.

Fant frem "lommemikroskopet" som kan festes over mobilkameraet med en klype. (Kan forøvrig anbefales. Koster ikke stort på ebay)

Da vi fikk kikket nærmere på steinen ser en et klart avtrykk fra et dyr.

Ut i fra bildebredden kan jeg regne meg frem til at de største hullene kun er ca 5 hundredels millimeter store.

Her zoome opp ytterligere 4 ganger med kamerazoomen.

Etter og ha sjekket litt på nettet kan det se ut som avtrykket er fra en micraster, eller en sjømus på godt norsk.

Hullene er avtrykk etter mameloner der piggene har vært festet. Det samme som hos kråkeboller.

Sjømus er et maritimt dyr som har mye til felles med kråkeboller.  Disse finnes også i våre dager.

https://youtu.be/FWZv0SZCDiw
 


 

Les mer i arkivet » Desember 2018 » November 2018 » Oktober 2018
Littsteingal

Littsteingal

52, Bømlo

Laget bloggen med min 9 år gamle sønn. Han ble tidlig steingal og kom hjem fra barnehagen med lommene fulle av stein . .Da våknet interessen min også. Jeg var også steinintetessert da jeg var guttunge men fant liksom aldri noe spesielt. Har alikevell alltid vært på utkikk etter stein der jeg har ferdes.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker